Samfunn
Ap: Kommunene har tatt støyten for regjeringens app-mageplask
Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol mener Smittstopp-appen ble «et mageplask» fordi Bent Høie ikke ville lytte til faglige innvendinger.
Til uken vil forhåpentligvis den langvarige krangelen om smittesporingsappen Smittestopp få en slags løsning. Innen tirsdag 15. september må Folkehelseinstituttet komme opp med anbefaling om hvordan man skal gå videre i arbeidet med en smittesporingsapp for Norge.
I realiteten står valget mellom å «dele opp» den opprinnelige appen Smittestopp, slik at folk selv kan velge hva slag data de ønsker å dele om seg selv, eller at man lager en app basert på Google og Apples fells løsninger, slik blant annet Danmark, Tyskland og Irland har gjort.
Google/Apples såkalte GAEN-løsning brukes i dag som grunnlag for smittesporing i 14 land.
Ville ikke lytte til innvendinger
Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol er utålmodig. Hun mener at det bør gå an å kombinere hensynet til personvern med «smittesporings-behov».
– Arbeiderpartiet har hele veien sagt at må være mulig å koble smittesporingsdelen med varsling fra den delen der man oppgir data til myndighetene. Tillitt er det som avgjør om nok folk laster ned appen, og det som er skikkelig synd her er at helseministeren ikke ville lytte til innvendingene fra fagfolk som kom da de utviklet Smittestopp, sier Ingvild Kjerkol.
Folkehelseinstituttet (FHI) lanserte Smittestopp i samarbeid med forskingsinstituttet Simula før. Med den nye appen kunne helsemyndighetene raskt finne ut hvem en koronasmittet person har vært i nærkontakt med og også hvor denne kontakten hadde funnet sted.
Imidlertid tok det ikke mange dagene før problemene – og kritikerne – meldte seg. Appen var «for tung». Den funka dårlig. Den tok for mye batteri. Og, det mest alvorlige: Den tok ikke nok hensyn til personvernet. Den kunne bidra til å skape mistillit i befolkningen.
Datatilsynet kom på banen. Der mener de at det er greit at data omhvem man er i kontakt med registreres og lagres, men ikkehvor kontakten skjedde.
Mye tid tapt
Så begynte også Stortinget å røre på seg og krevde «delt samtykke» for brukerne av appen – altså at må kan velge selv om man vil dele enten lokasjonsdata, persondata (hvem man har hatt kontakt med) – eller begge deler.
I juli var det stopp. Smittestopp ble «midlertidig deaktivert».
– Vi skulle selvsagt ha ønsket at man lyttet mer til innvendingene fra start. Vi har nå tapt tid og det er viktig at det gjøres en grundig sondering mot andre løsninger som i mellomtiden er utviklet og tatt i bruk, sier Aps Ingvild Kjerkol.
– Bør Smittestopp legges helt ned, og at man i det videre arbeidet «går for» en Google/Apple-løsning»?
– Det er ikke Stortinget best til å vurdere. Vi forventer en forsvarlig kost/nytte-analyse opp imot andre løsninger for smittesporing.
Kommunene bruker veldig mye ressurser på manuell sporing, det er de som har tatt støyten for regjeringens mageplask fra det første forsøket
Viktig for kommunene
Smittestopp-appen har kostet helsemyndighetene rundt 45 millioner kroner å utvikle. Så det er ikke bare prestisje som går tapt, dersom Smittestopp vrakes.
– Trenger man en egen smittesporingsapp?
– På spørsmål om man trenger det, så mener jeg at det gjør vi. Her er kommuneperspektivet viktig, sier Kjerkol.
– Kommunene bruker veldig mye ressurser på manuell sporing, det er de som har tatt støyten for regjeringens mageplask fra det første forsøket, sier hun. – Vi stilte spørsmål til Høie om når vi kan forvente å få en ny løsning. Kanskje kan vi se til Danmark og Tyskland og spørre oss hvorfor de i større grad har lyktes og om det er noe vi bør lære derfra, sier Kjerkol.
Både Danmark og Tyskland har for øvrig laget sine smittesporings-apper basert på løsningen til Google/Apple.