Dette mener partiene om vindkraft - på land og til havs

Mens det var oljeminister Eivind Reiten (Sp) og Syse-regjeringen som åpnet for et nordisk kraftmarked, var det Bondevik-regjeringen som først la frem planer om å satse litt forsiktig på vindkraft.

Stoltenbergs regjeringer fulgte opp med konsesjoner. Vindkraften som bygges ut i disse dager er i stor grad på konsesjoner som er gitt siden det.

• I DYBDEN | Da vinden snudde

• LES OGSÅ | Tror ikke vindkraftutbygging vil forbli attraktivt

Det er gitt 93 konsesjoner på vindkraft i Norge frem til i dag. Den første konsesjonen ble gitt i 1999. Om lag 50 av disse konsesjonene er gitt av den rødgrønne regjeringen. Dette var mens Senterpartiet hadde olje- og energiministerposten. Om lag 40 er gitt etter at den borgerlige regjeringen tiltrådte.

Venstre opplyser om at det er gitt tre konsesjoner etter at Venstre gikk inn i regjering: to til å erstatte gamle vindmøller med nye, og én for å utvide en eksisterende vindmøllepark. Alle disse tre hadde støtte fra lokale kommunestyrer.

Økonomiske virkemidler til utbygging av vindkraft fases ut fra desember 2021, og det er svært få som har søkt om konsesjon om å få bygge vindkraft etter dette.

En fellestrekk ved flere av de politiske partiene er at de har partiprogram som gir støtte til vindkraftutbygging, mens lokallagene går til dels sterkt mot dette.

Her er partienes ståsted i vinkraftspørsmål

Høyre vil bidra til at Norge bygger ut nok fornybar energi til å møte elektrifiseringen av samfunnet. Høyre vil bidra til at Norge blir en foregangsnasjon innenfor vindkraft.

Høyre vil arbeide for at strømnettet oppgraderes slik at kapasiteten i nettet økes og det blir plass til ny fornybar kraftutbygging og mer industri.

Partiet vil ha en storstilt satsing på havvind gjennom dagens virkemiddelapparat.

KrF vil styrke ordningen med grønne sertifikater som styrker inntjeningen hos fornybarprodusentene. KrF mener det er nødvendig med økte investeringer i overføringsnettet for elektrisk kraft i Norge i årene fremover.

Partiet mener økt produksjon og eksport av norsk fornybar energi til Europa er god klimapolitikk. KrF vil øke overføringskapasiteten til utlandet, slik at norsk, fornybar energi kan erstatte europeisk, fossil energi.

I sommer ba Møre og Romsdal KrFs fylkesstyre regjeringen om å stanse utbyggingen av vindkraftanlegget på Haramsøy i påvente av krav fra Ålesund kommune om gjennomføring av nye støykartlegginger.

Venstre vedtok på sitt landsstyremøte i 2019 å videreutvikle og styrke støtteordningene for utbygging av vindmøller til havs og begrense utbygging av vindkraftanlegg på land.

Partiet ønsker seg samtidig en strategisk satsing på opprusting av vannkraftverk. For Venstre er det også viktig å prioritere klassisk naturvern høyere i saker om vindkraftutbygging og skjerme reinbeiteområder mot vindkraftutbygging.

Arbeiderpartiet vil bygge ut vindkraft der det er gode vindforhold og hvor naturhensyn blir ivaretatt og hvor det samtidig er lokal støtte til utbyggingen.

Partiet ønsker seg en storsatsing på flytende havvind blant annet for å kutte klimagassutslipp i Europa og skaffe inntekter til fellesskapet. Det skal også bidra til å utvikle en leverandørindustri i Norge.

Ap vil ha 3 GW kapasitet havvind innen 2030. At norske selskaper innen 2030 skal ha en ambisjon om 10% markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd kroner (mot 5% i dag).Partiet vil se på naturressursskatt for vindkraft.

Senterpartiet sier det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Ser et stort potensial i havvind. Alt må skje på en mest mulig skånsom måte for naturen og samfunnet. Skal jobbe for rask konsesjonsbehandling og at grunneiere skal få rettmessig andel av verdiskapingen.

Imidlertid går det en grense for omfanget av vindmøller, særlig med tanke på natur- og friluftsområder og bruken av disse. Senterpartiet legger vekt på lokal medbestemmelse i vindkraftsaken.

Sosialistisk Venstreparti er skeptisk til videre utbygging av vindkraft på land, og lokalt har SV sagt nei til vindkraft på land i flere områder. Partier mener videre at vindkraft i likhet med stor vannkraft må eies av det offentlige.

SV har foreslått på Stortinget at det skal innføres bestemmelser som gjør at minst 2/3 av det enkelte vindkraftverk skal eies av det offentlige. I dag er rundt 60 prosent av vindkraftverkene eid av utenlandske selskaper. Når konsesjonene går ut skal en eventuell videreføring hjemfalle staten.

Vannkraftverk med generatorer over 10 MVA ilegges i dag en naturressursskatt som betales til kommune og fylkeskommune. SV mener det må innføres en tilsvarende ordning for vindkraftproduksjonen slik at kommuner og fylkeskommuner får enn inntekt fra kraftproduksjonen. Partiet er positiv til havvind

Rødt mener det ikke skal bygges nye vindkraftparker på land i Norge. Rødt mener det bør være en selvfølge at vindkraft basert på norske naturressurser skal eies av det offentlige og komme folket til gode, og mener at vindkraft på samme måte som vannkraft må betale naturressursskatt. Rødt går også inn for et statlig pilotprosjekt for flytende havvind.

MDG vil føre en restriktiv politikk for utbygging av vindkraft på land. Partiet ønsker en storstilt satsing på ny fornybar energi, blant annet havvind med et mål om 100 TWh innen 2030.

Mens partiet satt i regjeringen var Frp med på å gi konsesjoner til utbygging av opp mot 8 TWh vindkraft. Og da Senterpartiet foreslo å la kommunene få en form for vetorett til å stoppe lokale utbyggingslaner, stemte partiet nei.

Samtidig har vindkraft-kritiske stemmer i partiet sluppet til. I 2019 la Oslo Frp frem et lokalt forslag om at landbasert vindkraft må forbys.