Høylytt klagesang for oljen og kommunene

Aldri har vel en regjering brukt mer penger så fort i et enkelt budsjettår.

Regjeringen pøser på med oljepenger, og bruker 174,4 milliarder flere oljekroner enn i fjor går det fram av revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i formiddag.

Det tilsvare 4,2 prosent av oljefondets avkastning – mye mer enn hva den berømte handlingsregelen tilsier. Men det er ingen som klager på det nå. Både eksperter og opposisjon er enige i at oljefondet skal brukes i «dårlige tider» – og akkurat det poenget er det ingen som bestrider.

Selv om ledighetstoppen trolig er passert, venter regjeringen at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i løpet av 2020. Det er den høyeste ledigheten siden 1930-tallet.

Til lags åt alle ….

Men mange mener regjeringen bruker for lite penger, og noen mener den bruker pengene feil.

Svært mange klager over sin syke mor, og mener de får for lite.

Ekstra høyt ropes det om to sektorer, som framstår som særlig skadelidende: Oljebransjen og kommunene.

Landets pengemaskin og landets velferdsleverandører. To svært ulike sektorer, som likevel henger tett sammen – mindre oljeinntekter gir mindre velferd.

Oljeinntektene faller med nesten 150 milliarder, skriver NTB. Regjeringen regner med at årets inntekter fra oljenæringen blir på 98 milliarder kroner. Det er rundt 60 prosent lavere enn det som opprinnelig var anslått.

Leverer ikke olje-varene

Oljebransjen mener regjeringen ikke leverer varene.

– Regjeringens forslag sikrer ikke arbeidsplasser, verdier og kompetanse landet trenger i tiden fremover. Ikke minst gjelder dette for leverandørindustrien, sier Knut Thorvaldsen, som er konstituert administrerende direktør i Norsk olje og gass.

Regjeringen har ikke har tatt hensyn til de fakta vi har lagt på bordet, mener Thorvaldsen.

Norsk olje og gass tar hard i, og hevder at man nå risikerer at titusenvis av arbeidsplasser går tapt, noe som også vil gi mindre inntekter til staten i årene som kommer. Som vanlig i sin argumentasjon passer Norsk olje og gass på å tilføye at «forslaget vil også føre til svekkelse av prosjekter og teknologiutvikling som er viktig i arbeidet med å oppfylle klimamålene».

– Nå er det avgjørende at Stortinget forbedrer forslaget slik at vi faktisk kan sikre aktivitet og arbeidsplasser, sier Knut Thorvaldsen.

Og Norsk olje og gass-sjefen får støtte av NHO-sjefen:

– Regjeringens forslag rettet mot olje, gass og leverandørindustrien er ikke nok til å utløse aktivitet og sikre norske arbeidsplasser. Uten en mer treffsikker hjelp for næringen står hjørnesteinsbedrifter, klimasatsinger og arbeidsplasser over hele landet i fare, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.

I tillegg vil NHO at politikerne prioriterer å kutte skatt på arbeidende kapital (formuesskatten), kommer i gang med prosjektene på karbonfangst- og lagring, og sikrer et kompetanseløft i samarbeid med næringslivet,

Forvirring i Kommune-Norge

– Kommune-Norge vil med forslagene i revidert nasjonalbudsjett bli kompensert med til sammen 19,9 milliarder kroner for konsekvensene av korona, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). Det er derfor ingen kommune som er i en akutt økonomisk krise, mener han ifølge NTB.

Den konklusjonen er ikke kommunenes intresseorganisasjon KS helt enig i. Der i gården fester de også sin lit til Stortingets behandling av det reviderte budsjettet.

– Stortinget må gi garanti for at faktiske merutgifter og inntektstap vil bli dekket fullt ut i år, om kutt i velferdstilbudet skal unngås. Usikkerheten er så stor at politisk garanti for dekning av tap er nødvendig, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Det er betydelige forskjeller mellom KS’ anslag og regjeringens anslag på virkningene av korona-pandemien på kommuneøkonomien i 2020, påpeker KS-sjefen. Mens regjeringen anslår netto merutgifter på tre milliarder kroner, var KS’ anslag før revidert ble lagt fram merutgifter på mellom 18 og 27 milliarder kroner.

– Våre anslag gjelder for hele 2020, mens regjeringen ser bort fra merutgifter og inntektstap ut over skatt som vil oppstå i resten av året. Dessuten overdriver regjeringen den positive effekten redusert lønns- og prisvekst vil få for kommunenes handlingsrom, sier Gram.

Opposisjonen kvesser knivene

I KS er man gjerne litt forsiktige med ordbruken. Det er ikke opposisjonspartiene på Stortinget. Der er kritikken mot regjeringens kompensasjon overfor kommunene ramsalt:

– Dette er en mørk dag for norske kommuner. Regjeringa opptrer fullstendig uansvarlig overfor et kriserammet Kommune-Norge, som mangler milliarder for å unngå oppsigelser og kutt, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Heller ikke Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er fornøyd. Han mener forslaget til budsjett vil føre til kutt i eldreomsorg og skole ute i kommunene.

– Dersom dette står seg, vil det være de eldste og de yngste som sitter igjen med regningen fra regjeringen, det kan vi ikke akseptere, sier han.

Arbeiderpartiet vil ikke være noe dårligere, og fremmer også sin tydelige misnøye:

– Kommunene er en viktig del av folks sikkerhetsnett. Nå er de sterkt presset. Her er det åpenbart at vi trenger et større løft. Det regjeringen setter av, er for småpenger å regne i denne sammenhengen, sier finanspolitisk talsperson, HadjaTajik.

LO er rørende enig i akkurat det:

– Det er et enormt sprik i virkelighetsbeskrivelsen til kommunene og regjeringen. Det er behov for en krisepakke til kommunene og at regjeringen kompenserer fullt ut det kommunene taper. Viktige tjenestetilbud for barn, unge og eldre må nå styrkes, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Også i Frp er man misfornøyde med regjeringens «koronainnsats» i revidert. Man «køler ikke nok på», mener partiets finanspolitiske talsperson, Sylvi Listhaug. Hun forventer endringer under behandlingen av revidert og i den neste «fase 3-krisepakken» som er varslet i slutten av mai.

Nå skal revidert nasjonalbudsjett behandles i Stortinget – og etter hvert vedtas. Det kan holde hardt for regjeringen å få igjennom sitt forslag uten påplussinger.