I morgen vil noen bli veldig skuffet

Revidert nasjonalbudsjett legges hvert år fram i midten av mai. Det er der regjeringen justerer årets statsbudsjett etter at man har fått mer konkret oversikt over konjunkturene og utviklingen i økonomien. Men disse justeringene handler vanligvis om å flytte «noen milliarder» – alt innenfor rammene av det allerede vedtatte statsbudsjettet.

Politikerne selv, og deres korps av rådgivere, er vanligvis mye mer opptatt av revidert enn hva velgerne er.

Helt til korona kom.

Nå er statsbudsjettet fra sist høst totalt utdatert og det reviderte budsjettet plutselig blitt verdens viktigste budsjettdokument i Norge.

Sjelden har flere hatt høyere forventninger – ja det finnes vel nesten ikke ene eneste sektor eller bransje som ikke har krevd «mer krisepenger i revidert».

– Nettopp fordi statsbudsjettet for 2020 for lengst er en anakronisme, er det knapt nok snakk om et vanlig revidert budsjett. Det er snakk om noe helt annet, om et «koronabudsjett» i en ekstrem tid, sier førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

Ekstreme forventninger og skyhøye krav

Hvordan kan regjeringen komme seg velberget igjennom denne prosessen, uten å bli filleriset av en opposisjon på desperat jakt etter politisk gevinst?

Bare se her:

• Oljebransjen «vil ha mer», mye mer. Og Frp, Sp og Ap nærmer seg en slags samstemmighet om hva de mener er et minstekrav. Det snakkes om skattelettelser i milliardklassen. Her kan det blir krav om påplussinger i Stortinget.

• Kultursektoren er misfornøyd, og dersom kulturminister Abid Raja skal unngå å miste sitt blide ansikt, må han levere i morra. Ja, han må både tilfredsstille en stadig mer desperat kultursektor og en like desperat idrettsbevegelse – sistnevnte melder om 1,5 milliarder kroner i tapte inntekter på grunn av korona.

• Handels- og servicenæringen er nærmest unisont «nede for telling» og krever mye mer. «Halvparten av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen går for halv maskin, viser Virkes ferske medlemsundersøkelse. Det trengs drastiske tiltak for å redde arbeidsplassene, og det må være oppgave nummer én i revidert nasjonalbudsjett 12. mai», skriver administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i arbeidsgiverforeningen Virke i en av sine nærmest daglige oppdateringer om den triste ståa for hans medlemmer. Redusert arbeidsgiveravgift fra 14,1 til 10,1 prosent frem til august, at kompensasjonsordningen for næringslivet må inkludere lønnskostnader og at permitterte må få jobbe mens de mottar dagpenger er noen av kravene fra den kanten.

• Norske kommuner kan gå mot opptil 27 milliarder i underskudd på grunn av koronautbruddet, ifølge beregninger fra KS. LO-leder Hans Christian Gabrielsen mener at kommunene må kompenseres for alle disse milliardene for å unngå at velferdstjenester reduseres.

• LO – og Akademikerne og YS – mener også at det bør innføres lønnskompensasjon i virksomheter med mange permitterte, slik at ansatte kan komme tilbake i jobb.

• I NHO vil de ha endringer i den gjeldende kompensasjonsordningen for næringslivet. Blant annet vil NHO fjerne egenandelen på 10.000 kroner, og ta bort avkortningen for støttebeløp over maksgrensen på 30 millioner kroner. «Vi må sikre også de større bedriftene, da de står for en betydelig andel av sysselsettingen her i landet», heter det fra hovedkontoret på Majorstua. Desuten vil NHO at kompensasjonsordningen må vare lenger enn ut mai – helst til over sommeren.

• Norsk Industri, det største medlemmet i NHO-familien, har laget sin egen liste – med «gryteklare industriprosjekter som kan kjøres i gang nærmest umiddelbart – hvis staten betaler en del av kaka. Blant annet ønsker Norsk Industri en forsering av CCS-satsingen – altså å utvikle egne anlegg for karbonfangst og lagring. Et annet forslag er å bruke offentlige anskaffelser ekstra målrettet for å få fart på industrien. Videre mener Norsk Industri at Enova må få økte midler, slik at flere grønne industriprosjekter kan settes i gang raskere.

• I universitets- og høyskolesektoren har en gjeng professorer ved Universitetet i Oslo kommet fram til at det nå er «slutt på dugnaden». Nå må det mer penger på bordet. Universitetene etterlyser også en krisepakke på mer enn den utdannelsespakken på 500 millioner som allerede er lovet i revidert nasjonalbudsjett. Man vil ha mer midler til flere ansatte, hvis det skal være mulig å opprettholde avstandsregler og andre smittevernstiltak når tusenvis av kunnskapshungrige studenter snart skal innta sine læresteder igjen.

Og her har vi ikke en gang nevnt flybransjen, treningssentrene og reiselivet …

Så kampen om pengene i revidert er knallhard og høylytt. På Stortinget vi opposisjonen garantert ri sine egne kjepphester, og kanskje finne sammen i flertallskonstellasjoner for å tvinge regjeringen i ønsket retning.

Koronapolitiske skillelinjer

– Jeg tror framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett vil være en anledning til å dra opp prinsipielle grenselinjer i den «korona-økonomiske» politikken. Det gjør diskusjonen interessant. Vi vil kunne skimte et klarere mønster i allianser og hovedposisjoner enn vi har sett i de hastige diskusjonene vi har hatt etter akutt-bevilgningene, sier statsviter Svein Tuastad.

Tuastad konstaterer at koronakrisen har snudd opp ned på dagsordenen i norsk politikk. Nå er saker som for et par måneder siden sto øverst på dagordenen – for eksempel klima og miljø – kommet helt i skyggen mens krisehåndtering, skole og helse har tatt over.

– Det får konsekvenser for partiene og ikke minst statsrådene. Det politiske oppgjøret om koronahåndteringen vil gradvis vokse fram, og det vil begynne nå med revidert. – Men jeg tror ikke det kommer med full styrke helt ennå. Til det er det fortsatt for mye som er usikkert, sier Svein Tuastad.

I fase 3-behandlingen, derimot, vil Ap, SV og Sp ha mye større muligheter for å få med seg Frp i en felles flertallsfront mot regjeringen

Mer bråk i vente om noen uker

Analytiker og kommentator i Politisk Analyse, Aslak Bonde, er enig i at revurdert budsjett kan blir litt av en «huskestue». Men han minner om at regjeringen har varslet en «tredje krisepakke» om noen uker, og at mange dermed ikke vil få sine ønsker oppfylt i revidert.

– Det som kommer i morgen vil fortsatt handle om tidligere innførte redningspakker. Det innebærer at regjeringen vil skyve på mange av problemstillingene om mer støtte og nye tiltak til de kommer med sitt forslag til «fase 3-tiltak» om noen uker. Det er da de skal komme med alle de tiltakene som skal få næringslivet opp igjen, sier han.

Egentlig ønsket regjeringen å skyve på behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, påpeker Bonde. Slik at Stortinget kunne ta for seg både revidert og «krisepakke 3» på en gang.

Men opposisjonen ønsket det ikke slik.

– Det er mulig det skyldes at revidertbehandlingen fortsatt vil være knyttet til årets budsjett som jo Frp også er ansvarlig for. Derfor vil det bli litt vanskeligere for Frp å være opposisjon i spørsmål som kan sees som en revidering av det de selv har foreslått.

– I fase 3-behandlingen, derimot, vil Ap, SV og Sp ha mye større muligheter for å få med seg Frp i en felles flertallsfront mot regjeringen, framhever Aslak Bonde.

Det som kommer i morgen blir dermed egentlig mest oppfølginger av krisetiltakene, mener han – oljepakken, mediepakken, kulturpakken, og ikke minst krisehjelpen til kommunene og fylkeskommunene.

Vel, det er helt sikkert noen som vil mene noe om det også.