Ingen land har klart å tette lønnsgapet

Verden er fortsatt i ubalanse. Uavhengig av reformer, kvoteringer, protester eller det faktum at rekordmange kvinner tar høyere utdanning og bryter seg gjennom glasstaket, lever vi fortsatt i en mannstung verden.

Dette gjelder spesielt innen de bransjene som vil ha størst innflytelse i den digitale epoken, som forskning og utvikling, teknologi og økonomi.

Det sier professor Arturo Bris, leder for den internasjonale handelshøyskolen IMDs senter for konkurranseevne.

The IMD World Competitiveness Center har analysert de siste årenes internasjonale forskning på likestilling, og funnet at mot nesten alle globale bransjer, det være seg fra politikk til utdanning, så blir kvinner økonomisk diskriminert i forhold til menn.

Institusjonalisert ubalanse

Kvinner møter en type institusjonalisert ubalanse som handler om som lønnsulikhet, mer ulønnet arbeid, dårlige arbeidsforhold, manglende tilgang til utdanning, samt omfattende diskriminering basert på samfunnsmessige og kulturelle kjønnsrollenormer.

Denne forskjellen gjelder ikke bare i fattige områder av verden eller for lavlønnsgrupper.

– Forskjellene er minst like fremtredende når vi undersøker globale data rundt lønnsgap, og den avlønning kvinner i styrer og ledende stillinger har, sier Arturo Bris.

Island og Norge best i klassen

Harde fakta viser at ingen land i verden har klart å tette kjønnsgapet, påpeker Bris.

Noen land klarer seg klart bedre enn andre, og generelt kan man si at de rike, konkurransedyktige økonomiene også er de som er kommet lengst på likestilling.

Dette kom tydelig fram da World Economic Forums la fram sin «Global Gender Gap Report 2020» i januar. Rapporten viser blant annet hvor mye kvinner tjener i forhold til menn, og dermed hvor stort det økonomiske kjønnsgapet er i ulike land. Island topper rangeringen. Øylandet har tettet over 85 prosent av kjønnsgapet, fulgt av Norge (83,5 prosent), med Sverige og Finland (82,2 prosent) på delt tredje plass.

Rating: C+

På verdensbasis tjener kvinner bare 68 prosent av det menn gjør.

– Hvis vi gjør om disse prosentene til en kredittrating, vil 68 prosent få en «C +» (kreditt frarådes), noe som betyr at vi fortsatt har en lang vei å gå før vi oppnår FNs bærekraftsmål om å oppnå likestilling innen 2030, sier Bris, som minner om at ifølge World Economic Forum vil det ta 202 år å oppnå full likestilling på det globale arbeidsmarkedet, om utviklingen skulle fortsette i samme «fart» som nå.

– Selv om vi i dag ser at kvinner styrer både regjeringer og multinasjonale selskaper, er realiteten i den globale økonomien at halvparten av verdens potensielle talenter er underbetalt, sier Arturo Bris.

Når det gjelder kvinner som har ledende stillinger, har ikke landskapet blitt så veldig mye bedre, ifølge IMD. Selv om man ser positive utviklingstrekk i noen land de siste prene, viser dataene som IMD har samlet inn at mye gjenstår. – Våre data indikerer at kvinner i dag bare har 34 prosent av lederstillingene i verden, sier Brus, og peker på at i noen land er kvinnelige ledere nesten fraværende – for eksempel er det 7 prosent kvinnelige ledere i land som Egypt, Saudi-Arabia, Yemen og Pakistan.

Og i et land som Sveits, der IMD har sitt hovedsete, innehar kvinner bare 32 prosent av lederstillingene, en andel som knapt har flyttet seg det siste tiåret.

Reguleringer er ikke nok

Noen oppmuntrende tegn finnes, påpeker Bris & co. Igjen trekkes Island fram. Der er det lovpålagt at selskaper med tjuefem eller flere ansatte skal fremlegge bevis på at menn og kvinner får lik lønn for likt arbeid.

En lignende lov ble for øvrig gjort gjeldende her i Norge fra nyttår. Nå må bedrifter over en viss størrelse rapportere om kjønnsforskjeller i lønn.

Bris og IMD trekker også fram den norske aksjeloven som krever at det skal være minst 40 prosent kvinner i styrene til norsk ASA-selskaper. Han mener dette er positivt, men at det ikke er nok. Flere kvinner i styrene, har ikke automatisk gitt flere kvinnelige ledere, påpeker han. Noe som flere ganger også har vært trukket fram i den norske debatten om kvinner og ledelse.

– Regulering kan ikke løse alle problemene, påpeker Bris.

Naturfag og bedriftskultur

Det som ifølge IMD vil bidra mest til å tette lønnsgapet over hele verden er å få flere kvinner inn i det som tradisjonelt har vært mannsdominerte yrker, og omvendt. Dette betyr å satse på å få flere kvinner inn i teknologibransjen, forskning. økonomi og realfag.

Likestillingen har behov for at flere kvinner studerer naturfag, matematikk eller til ingeniør, mener Bris.

Det er spesielt viktig i den endringstiden verden står oppe i nå.

– Når næringslivet blir stadig mer fokusert på teknologi, blir økonomisk deltakelse og lønn mer og mer knyttet opp til jobber innen disse fagdisiplinene.

– Derfor er det viktig at kvinner ikke bare utdanner seg og tar jobb i disse bransjene, men også at leder selskaper som satser på forskning og utvikling.

Det trengs altså mer enn politiske reguleringer for å oppnå full likestilling i næringslivet, mener Arturo Bris.

– Roten til problemet, ser det ut til, er bedriftskultur generelt. Det er dit vi trenger å rette oppmerksomheten, sier han.

IMD-forskeren mener det kreves en revurdering i næringslivet som adresserer ansettelsespraksis, mentorskap, kommunikasjon og avansementspotensial.

– Det er ikke nok bare å tiltrekke seg et mangfold av kandidater, eller ansette kvinner for å framstå som «politisk korrekt». For hvis bedriftskulturen ikke støtter opp om dem, vil de ikke bli værende lenge, og de vil i alle fall ikke bli løftet fram til ledende posisjoner.