Klima­kurens kostbare ­bivirkning

–Folk må være forberedt på at det kommer krasse og kontante virkemidler, advarer leder i Zero Marius Holm om Klimakur 2030.

– Det finnes ikke slack i denne planen. Alt av tiltak må innføres, sier han.

Akkurat den påstanden er det langt fra sikkert det norske politiske miljøet vil rope et samstemt «enig» til.

Ny tidsregning for norsk klimpolitikk

Rapporten Klimakur 2030 fra Miljødirektoratet er på rundt 1200 sider. Den inneholder en lang rekke med konkrete klimatiltak for den såkalte ikke-kvotepliktige sektor hvor veitransport, maskiner og landbruk er blant de største utslippskildene. Dette er den delen av norsk samfunn som ikke er underlagt EUs system for handel av klimakvoter. Her er planen at utslippene skal reduseres med over 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i løpet av de neste ti årene. Og akkurat det er politikerne på Stortinget faktisk enige om.

Det vil tilsi et kutt på 50 prosent. Selve kuttmålet er ikke så kontroversielt politisk, men hvem som skal ta dem, er det mer debatt om.

Samtidig utgjør denne målsetting også rammene for et utslippsbudsjett: Kuttes det lite tidlig i perioden, må det kuttes mer senere.

I rapporten fra Miljødirektoratet er det lagt opp til at det meste skal tas i veitrafikken, men også i sektorene for landbruk, sjøfart, industri og petroleum må det tas betydelige kutt. Det som er spesielt med Klimakur er at rapporten lister opp hvilken klimaeffekt – altså hvor mye CO2 som blir kuttet innen 2030 og hvor mye dette vil koste i kroner og øre. Den er med andre ord veldig konkret.

Valgforsker og statsviter ved Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad, mener at premissene for hele miljø- og klimapolitikken er endret med Klimakur.

– Nå kan effektene og kostnadene av det politikerne vedtar måles, og dermed må de levere, sier han. – Klimapolitikken handler ikke lenger om vi skal gjøre noe, men om hvordan vi skal gjøre det. Konsekvensen er at alle partier må levere på disse tingene.

Kjøttfarse

En rekke eksperter har uttalt seg til Dagens Perspektiv om hvilke av tiltakene som er ventet å skape mest bråk.

– Det kommer til å stå mange slag her, sier Anders Bjartnes, leder i Energi og Klima.

Saken som har fått mest oppmerksomhet, og som mange forventer vil fortsette å skape mye støy fremover, er forslaget om å ta fra nordmenn pølsene.

Ikke uventet har kjøttbransjen vært kritisk. Det samme har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Frykten er at mindre kjøttspising vil medføre en reduksjon i antall bønder, enkelte beregninger har pekt på at mindre kjøtt på norske middagsbord, vil bety opp mot 5000 færre norske bønder.

Den politiske viljen til å ta denne kampen ble kanskje aller best illustrert av landbruksminister Olaug Bollestad under politisk kvarter onsdag. Seks ganger i løpet av noen få minutter unnlot Bollestad å svare på spørsmål om hun vil anbefale nordmenn å spise mindre kjøtt. På Instagram finnes bilder av Bollestad med en halvgnagd kotelett i munnen.

Statsviter Tuastad ser minst to politiske kostnader i målet om mindre kjøttspising.

Man vil gjerne støtte bøndene, og ja, vi skal spise mindre kjøtt.

Olaug Bollestad forsøker å lage en fortelling som sier at mens nordmenn spiser mindre kjøtt, så skal det produseres mer kjøtt, slik at vi kan samtidig kan redusere importen av «langreist» kjøtt.

– Mange av tiltakene handler om å endre folks vaner. Og det er krevende å endre vaner, påpeker Tuastad.

– To much blir ofte kontraproduktivt. Hvis tiltakene oppfattes som formynderi, kan du få velgerne mot deg.

– Men det holder jo på å skje noe... Folk blir jo mer og mer med på dette med å spise mindre kjøtt. Gjør de ikke? –Flere av livsstilspionerene brøyter jo litt vei...

Tuastad viser til tradisjonell politisk teori som sier at dersom saken oppfattes som rettferdig, og folket mener måten ting gjøres på virker ok, samtidig som man ser at andre gjør det som tiltaket krever, så blir gjerne veldig mange med på det.

A Flourish data visualization

Framtiden i våre hender er fast bestemt på at tiltaket med mindre kjøttmat ikke kan legges bort.

– Klimakur 2030 slår tydelig fast at et mer plantebasert kosthold er blant de klimatiltakene som vil ha størst effekt for lavest kostnad, men det vil ikke skje uten politiske tiltak. Politikerne må gjøre det rimeligere å velge kjøttfritt ved å heve moms på kjøtt og senke den på frukt, grønt og fisk. Vi vet at det er mange som ønsker å spise litt grønnere, men da må politikerne legge til rette for dette, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Anders Bjartnes i Energi og Klima peker på at en reduksjon i norsk kjøttproduksjon vil kunne medføre lavere statlige subsidier. Det gjør det til et tiltak som kan gi besparelser på offentlige budsjetter – i motsetning til de fleste andre tiltak, der mange av dem vil være svindyre.

Dyr karbonfangst

Blant de dyreste tiltakene for staten, finner vi anleggene som skal fange CO2 fra avfallsforbrenning i de største byene. Prislappen her kan bli på 17 milliarder kroner totalt. Deler av summen vil kreve beslutninger i Stortinget.

Rapporten viser at man kan redusere regningen med mange milliarder dersom ett av anleggene droppes.

– Jeg vil tro at det kommer til å skape en del debatt blant politikerne i hvert fall, sier Bjartnes.

Han peker på at mange av tiltakene er avhengig av teknologiutvikling utenfor Norges grenser.

Effektiv elektrifisering

Norge har som kjent ført en lukrativ ellbilpolitikk for å stimulere til teknologiutvikling. Den har ikke vært kostnadsfri. Miljødirektoratets anslag peker på at et tiltak som fører til at 100 prosent av nye personbiler er elektriske i 2025, vil koste et sted mellom 500 og 1500 kroner per tonn CO2-utslipp som blir redusert.

Men elbilpolitikken har vært effektiv. Norge ligger foran målet for andel elbiler i år.

Og dessuten har den mange sterke venner. En av dem er Marius Holm i Zero:

– Tiltakene for kutt i persontrafikken virker å være svært overkommelige og bør oppnås med en balansert utvikling av dagens elbilpolitikk, sier han.

Selv om man skulle fase inn moms på elbiler gradvis, tror han ikke det vil føre til at folk opplever at mobilitet blir dyrere – tvert imot vil de oppleve at elbilene blir bedre og bedre.

– Litt rabalder blir det alltid. Men dette burde være relativt ukontroversielt, sier han.

Bil er politisk betent

Da er det kanskje grunn til å tro at det såkalte nullvekstmålet for personbiltransport i byene vil skape mer støy. Dette har vært brukt som det viktigste argumentet for å innføre bompenger mange steder.

Bompengepolitikken møtte overraskende voldsom motstand under lokalvalget i fjor. Og derfor fikk vi Folkeaksjonen Nei til mer bompenger – en raskere fødsel og vekst for et politisk parti har Norge aldri opplevd i moderne tid.

Mens Frp fortsatt hadde samferdselsministeren ble det startet et arbeid for å se på muligheter for å endre på målet, noe som enda ikke er klart.

Likevel tror ikke Bjartnes i Energi og klima at det er grunn til å forvente store endringer. Både Høyre og Arbeiderpartiet og flere av de andre partiene støtter fortsatt opp om nullvekst-ambisjonen for privatbiler etter at bompengeopprøret har stilnet.

Men våger de levere hvis det blåser opp?

Alle politikerne har forpliktet seg til målene som Klimakur baserer seg på. Men tør de å levere?

Svein Tuastad ser klimapolitikken som et felt der politikerne ofte vil noe, men der velgerne sier stopp.

– Det var derfor vi fikk bompengeopprøret. Noe lignende kan fort skje med andre av Klimakur-tiltakene også, sier han.

– Men tida jobber på en måte med politikerne her, fortsetter Tuastad. – De har kommet over et slags vippepunkt, der det er de som ikke er med på at noe må gjøres som har bevisbyrden. Det har gitt en ny retning. Nå er det de som ikke leverer i klimapolitikken som har et forklaringsproblem.

Statsviteren tror vi vil se flere partipolitiske skiller når debatten om tiltakene i Klimakur skal analyseres og ende opp i politiske vedtak.

– Høyre-siden satser mest på positive sanksjoner, mens venstre-siden er mer villige til å se på negative sanksjoner, og koble de sammen med fordelingspolitikk, sier Tuastad.

Det vil for eksempel kunne bety at Tesla-eiere og de som installerer solcellepanel på villataket fortsatt vil kunne få subsidier av høyresiden, mens venstresiden heller vil øke drivstoffkostnadene – men mest for de med best råd.

Tunge og skitne lastebiler

Holm er mer spent på hva som skjer med tungtransporten. Her er to av tiltakene innfasing av biodrivstoff og at 50 prosent av nye lastebiler er elektriske eller går på hydrogen innen 2030.

Bjartnes mener det kan finnes et argument for å vente litt til ut i perioden med dette for Norges del.

– Det er trolig andre som kommer til å drive teknologien frem til den er moden på dette området, sier han.

Holm i Zero vil ikke vente.

– Jeg tror vi må finne løsninger som gjør det dyrere å forurense med lastebil uten å fordyre for personbilene, sier Holm.

En måte kan være å bruke Autopass eller lignende systemer som straffer de fossile lastebilene, gjerne i kombinasjon med nullsats for eldrevne lastebiler.

Marius Holm er klar på at også krasse og kontante virkemidler må tas i bruk.

– Det haster. Det vil ikke alltid være tid til å finregne på økonomiske insentiver. Da kan forbud komme på tale, sier han og viser til erfaringene med utfasing av oljefyring. For å gjøre det enklere for folk å kaste ut oljefyren, ble varmepumper samtidig subsidiert, så helt krasst trenger det ikke å være.

– Mitt råd er å være ekstremt tydelig at på at vi skal nå målet. Det må være tydelig fra politikerne. Så må vi ha kontante virkemidler som har rask effekt. Smør det gjerne med støtte, sier han.

Sakene som samler

Anders Bjartnes er krystallklar på at det er få av tiltakene som vil bli plankekjøring. Men noen er vi allerede godt i gang med.

Sjøfarten skiller seg positivt ut. Elektrifisering av fergene er et eksempel hvor mange drar i samme retning. Det samme kan sies om landstrøm.

– Jeg tror også det å få bybussene over på elektrisitet virker å gå greit, sier Bjartnes.

Holm legger til at anleggsbransjen virker å være innstilt på å innføre biodrivstoff.

– Tiltakene som er skissert for industrien vekker nok heller ingen sterke følelser med mindre det får konsekvenser for arbeidsplasser, så det tror jeg også er fullt mulig å få til tidlig, sier Holm.

Han avslutter likevel med enda en advarsel.

– Det er veldig viktig at vi tar de riktige beslutningene umiddelbart. Et feilskjær så klarer vi det ikke.

A Flourish data visualization

Valgforsker Svein Tuastad tror det norske politiske systemet er godt egnet for klimatiltak.

– Norsk politikk er ganske bra på handlekraft. Vi er gode på kollektive løsninger. Og velgerne har høy tillit til systemet, sier han.

– Vi brenner ikke bildekk, vi kaller inn til møte.