Kompensasjonsordningen kan maksimalt dekke 50 prosent av de faste kostnadene

Førsteamanuensis ved BIs Institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi går god for utregningene på et nasjonalt nivå.

Men han mener det vil variere enormt fra bransje til bransje.

– Det første jeg tenker på, er hvordan i alle dager de skal klare å estimere de faste kostnadene for så mange forskjellige bedrifter, sier han og viser til blodbadet i reiseliv sammenlignet med de gode tidene for leverandører av videoutstyr.

Kompensasjonsordning for faste kostnader

Fredag morgen ble det klart at regjeringen og flere sentrale organisasjoner i arbeidsliv og finans har funnet frem til en kompensasjonsordning for å sprøyte cash inn i kriserammede bedrifter.

Fortsatt er det lite som er kjent med ordningen annet enn at den skal dekke faste utgifter.

• Ordningen har et tenkt omfang på mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden

• Den vil omfatte opp mot 100.000 bedrifter

• Bankene vil få et ansvar for å bidra til at bedriftene får pengene på konto i løpet av 2 til 3 uker.

Spørsmålet alle stiller seg er hvor mye dette faktisk monner for bedrifter som allerede blør.

1000 milliarder

I 2018, som er det siste året med nasjonale regnskapstall hos SSB, var de totale driftskostnadene på 5000 milliarder kroner i alle norske (ikke-finansielle) bedrifter.

Dette inkluderer ting som varer for salg og lønn - som må tas ut før man sitter igjen med det som rimeligvis må kalles faste kostnader.

Pål Berthling-Hansen trekker videre fra avskrivninger og nedskrivninger, som ikke reduserer kontantbeholdningen i selskapene.

Til slutt er det lagt til rentekostnader som i 2018 var på 115 milliarder. Da sitter en igjen med et estimat på totale faste kostnader på 980 milliarder kroner. I dag er dette trolig enda høyere, samtidig som om en god del kan reduseres likevel.

Omregnet til måneder blir dette rundt 80 milliarder kroner. Dersom ordningen utnyttes fullt ut med 20 milliarder per måned, kompenseres dermed 25 prosent av de faste kostnadene.

Mulig å kutte i faste utgifter

Pål Berthling-Hansen er selv hotelleier og regner for tiden på hva han selv har tapt under krisen. Han forteller at det ikke er umulig å kutte en del av de faste kostnadene.

– Vi har allerede halvvert strømforbruket vårt. Og også vannforbruk er selvsagt lavere på et tomt hotell, sier han.

For selskapene som har klart å kutte til beinet, anslår han at man kanskje har halvert de faste kostnadene allerede. Da vil full kompensasjon kanskje dekke så mye som 50 prosent.

– Det vil helpe stort, sier han. – Og det haster for nå skal vi snart inn i andre bølge hvor tapene i reiselivet skyves videre på underleverandørene deres.

Han bruker et eksempel fra eget hotell:

– Ta en liten ting som betalingsterminal. De koster gjerne 1000 kroner per stykke i leie. Hvis jeg sender dem tilbake, sparer jeg, men leverandøren taper tilsvarende. Det blir en bølgeeffekt.

Når tiltakene oppheves vil det også treffe forskjellige bedrifter på forskjellig vis.

– Puber og restauranter vil nok raskt få omsetning igjen. Men for hotellene er 2020 over allerede, sier han.

Lunket Storting

Tiltakspakken må behandles av Stortinget og de første reaksjonene var av skuffelse.

MDG mener opp mot 80 prosent av de faste kostnadene må dekkes.

Samtidig tar næringslivet også selv grep. Landets største eiere av kjøpesentre har i et opprop fredag lovet å gi kutt på 10 til 30 prosent i husleie.