Samfunn

Råd. Mens topplederkonferansen for landets rådmenn gikk av stabelen, skrev deltakerne inn sine råd til kommunalministeren.

Neste runde bør bestå av innlemming, ikke sammenslåing

Norske rådmenn er krystallklare på at mange flere kommuner må slå seg sammen for at kommunene skal makte å levere tjenestene de er pålagt.

Publisert Sist oppdatert

Selv om de kanskje klager på finansieringen, mener norske rådmenn det er viktig å slå sammen små kommuner til større enheter.

Det kom fram under Rådmannsforums topplederkonferanse i Oslo tirsdag og onsdag denne uken.

Basert på egne erfaringer skulle rådmennene oppsummere prosessen og gi kommunalminister Monica Mæland råd på veien videre.

Reformen må fortsette

Og et nærmest samstemt rådmannsforum er klare i talen: reformen må fortsette.

– I Sogn og Fjordane er det slått sammen mange kommuner. Men det er fortsatt 11 små kommuner med 50.000 innbyggere som ikke har slått seg sammen, forteller rådmann i nye Kinn kommune, Terje Heggheim.

Foto Det er fortsatt 11 små kommuner i Sogn og Fjordane som ikke har slått seg sammen, forteller rådmann i nye Kinn kommune, Terje Heggheim.

Sammenslåingene må fortsette. Det vil bli umulig for små kommer å henge med – og opprettholde generalistkommuneprinsippet som går ut på at man har de samme tjenestene over alt, heter det fra rådmennene.

– De store kommune blir større, men mange små blir jo igjen, og da som «enda mindre» sammenlignet med de sammenslåtte kommunene, sier Gro Herheim i Nordre Follo kommune.

– Dette vil skape store styringsutfordringer i mindre kommer framover, sier hun.

Rådmann i nye Lillestrøm kommune, Trine Wickstrøm, var selv rådmann Fet før sammenslåingen med Lillestrøm og Sørum.

– Vi merket at tjenestene våre var på bristepunktet. Jeg satt ofte med hjertet i halsen og tenkte at «dette aldri kan gå bra». Så min konklusjon er at sammenslåing var lurt, i alle fall for Fet, sier hun.

Jeg satt ofte med hjertet i halsen og tenkte at «dette aldri kan gå bra»

Rådmennene i salen ble bedt om å komme med råd om den videre veien med kommunereformen til regjeringen, og rådmennenes oppfatning er ikke til å ta feil av:

  • Neste runde bør bestå av innlemming, ikke sammenslåing.

  • Alle kommuner bør ha minst 5000 innbyggere

  • Flere sammenslåinger må til. Det blir lettere i en ny runde.

  • Tving de små sammen, eller vink farvel til at alle skal løse de samme oppgavene.

  • Tegn det nye kommunekartet.

  • Tvang er fornuftig.

  • Unngå folkeavstemminger. Det skaper mer motstand.

Mæland fikk råd

Foto Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

I tillegg til klare råd om å fortsette sammenslåingsprosessene pekte rådmennene på at de trengtes mer penger og mer tid til gode sammenslåingsprosesser. Også egne overgangsordninger og endringer i ulike særlover som ofte kan bremse eller forlenge prosesser var et ønske fra kommunenes øverste administrative ledere.

Forslagene fra salen ble tirsdag kveld samlet og redigert og overlevert kommunalminister Monica Mæland onsdag formiddag. Hun kunne (fornøyd?) konstatere at:

– Vi bør bruke mer tvang. Det er det dere sier.

Dette må du huske på

Råd til statsråden fra rådmenn.

Norsk rådmannsforum har på årets topplederkonferanse har utarbeidet 10 råd til statsråd Monica Mæland om videreføring av kommunereformen, basert på erfaringer fra kommunereformprosessen 2016 -2020.

Forskjellene i kommune-Norge er ifølge rådmennene større nå enn før kommunereformen. De store kommunene er blitt større. De små består. Dette utfordrer generalistkommuneprinsippet, heter det. Rådmennene mener det er behov for å videreføre kommunereformen, og overleverte følgende 10 råd til kommunalministeren onsdag formiddag:

  1. Fremtidige reformprosesser bør være sterkere sentralt styrt.

  2. Det bør legges som forutsetning at samfunnsoppdraget for kommunene skal være generalistkommuner. Dette må gjenspeiles i kommunestørrelse.

  3. Inndelingsloven må gjennomgås og moderniseres basert på erfaringene fra reformen så langt.

  4. Særlovgivningen bør gjennomgås for å luke ut hindringer for effektive sammenslåingsprosesser.

  5. Fellesnemnda må gis større og klarere mandat for sitt oppdrag, bl.a. mht å styre låneopptak i sin virketid.

  6. Nytt kommunestyre bør overta styring også av gamle kommuner f.o.m kommunevalget/konstituerende møte, jf ordinære kommunevalg.

  7. Det forventes at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med KS oppdaterer og utvikler veiledning og standardiserte løsninger og sjekklister for det administrative arbeidet, gjerne etter modell fra Kartverket.

  8. Reformmidlene er ikke tilstrekkelig til å dekke nødvendige infrastrukturkostnader (digitalisering, samferdsel, lokalisering). Reformmidlene må økes.

  9. Endringer av inntektsrammene for kommunene parallelt med implementering av kommunereformen og samtidig oppstart av nye kommuner er uheldig. Dette vanskeliggjør sammenslåingskommunenes mulighet til å vise gevinstene ved reformen, da forutsetninger for reformene i hovedsak baseres på at ingen skal sies opp, alle beholder lønn, krav om lønnsharmonisering m.v.

  10. Reformen må ikke forstås som en motsats til behovet for felles forpliktende samarbeid i kommuner og regioner, da behovet for samlet innsats for å løse vårt felles oppdrag er større enn noensinne, med reduserte inntekter, polarisering av samfunnsdebatten og rekrutteringsutfordringer.

Powered by Labrador CMS