Samfunn

STORT BEHOV: Særlig er det mangler på kvalifiserte folk innen bygg, helse og ikt, ifølge den nye rappporten.

Norge mangler kvalifisert arbeidskraft

I mange bransjer og fylker i Norge er det et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, viser ny rapport. Til tross for stort behov for videreutdannning, tok færre dette i 2019.

Publisert Sist oppdatert

Det er særlig mangel på folk innen områdene helse, bygg og IKT. Det er blant hovedfunnene i den nye rapporten fra Kompetansebehovsutvalget, som ble offentliggjort mandag.

Forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mottok rapporten.

Statsråden kunne samtidig fortelle at regjeringen om noen uker vil legge frem en stortingsmelding om kompetansepolitikk.

Den nye rapporten er den tredje i rekken fra Kompetansebehovsutvalget, som ledes av professor Steinar Holden. Den slår fast at Norge både trenger mer kvalifisert arbeidskraft, og at flere enn i dag tar videreutdanning fremover.

– Den norske modellen bidrar til at arbeidstakerne har mulighet til å øke sin kompetanse, ved å legge til rette for læringsmuligheter på jobben. Samtidig er det rom for forbedringer, sa Holden da han presenterte rapporten.

Ikke alle får muligheten

Samtidig med at behovet for at arbeidstakere videreutdanner seg øker, er det nå færre av dem som er i jobb som tar slik videreutdanning eller kurs.

I 2019 tok kun seks prosent av sysselsatte videreutdanning, noe som er lavere enn for ti år siden.

Mange bedrifter tilbyr kun kompetanseløft til en begrenset del av de ansatte.

Ifølge Holden er utvalget særlig bekymret for trenden med at arbeidstakere som er spesielt utsatt for å miste jobben som følge av endringer som økt digitalisering, også er dem som deltar minst på ulike læringsaktiviteter for å øke sin kompetanse.

– Samtidig ser vi også at mange bedrifter kun tilbyr opplæring og kompetanseløft til en begrenset del av de ansatte, sier Holden.

Dette til tross for at nesten alle bedrifter har ulike former for læringsaktiviteter. Bare halvparten av bedriftene tilbyr slike læringsmuligheter til alle sine ansatte.

Regionale forskjeller

Det var i fjor størst udekket kompetansebehov i Finnmark, Vest-Agder og Østfold.

På landsbasis er det særlig i sektorene informasjon og kommunikasjon, industri og helse- og sosialtjenester meldes om et udekket kompetansebehov.

Holden påpeker at det er vanskelig å spå fremtiden, men at én ting kan slåes fast med stor sikkerhet - behovet for sykepleiere.

– Sykepleiere er det mangel på overalt. I tillegg ser vi jo at det er størst andel eldre i diskriktene, dette er en ekstra utfordring, sier han.

Blant yrkesaktive med fagbrev, ser man også liten mobilitet. De fleste som har tatt fagbrev blir boende i samme området som de tok utdannelsen, forteller Holden.

Fylkene med laves kompetansebehov er Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane.

De fleste som har tatt fagbrev blir boende i samme området som de tok utdannelsen.

Utdanning gjennom hele livet

Forskings- og høyere utdanningsminister Asheim, understreker at han har store forventninger til hvordan universitetene og høyskolene rigger seg i fremtiden for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har.

Foto LANGSIKTIG ARBEID: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim tok i mot rapporten, og varsler også en ny stortingsmelding. (Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix)

– Vi må bort fra et system der man utdanner seg først, og så jobber. I fremtiden må vi i større grad enn tidligere gå mer ut og inn av utdanningssystemet vårt, sier statsråden.

Asheim kaller den nye rapporten et godt grunnlag for videre diskusjoner.

– Målet er at flere skal ta del i arbeidslivet, men også at flere skal kunne stå i jobb lenger. Samtidig er det ingen som skal oppleve at de går ut på dato i jobben sin, sier Asheim.

Statsråden er klar på at heller ikke stortingsmeldingen om kompetansepolitikk er et sluttpunkt.

– Den kommer ikke til å inneholde ett konkret tiltak som løser alle utfordringer. Det kommer til å ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy, sier Asheim.

Powered by Labrador CMS