Politikk passer dårlig for småbarnsforeldre

Som leder av AUF er Ina Libak på toppen av den ungdomspolitiske næringskjeden. Med sine godt over 11.000 medlemmer er AUF milevis mye større enn de andre ungdomspartiene.

Lang historie, og en meget veldreven partiorganisasjon er nok en del av årsaken til at AUF har så mange flere medlemmer enn de andre.

Åpnet for ikke medlemmer

Men Libak slår seg ikke til ro med å «være størst». Hun mener det krever kontinuerlig jobbing hvis man ønsker å engasjere flere unge i politisk arbeid. Blant annet har AUF åpnet for å la ungdom delta på ulike arrangementer uten at de trenger å være medlemmer av den grunn, slik forsker Jana Birke Belschner foreslår i et intervju med Dagens Perspektiv.

– Vi har vært mer åpne i AUF. Blant annet har vi mange åpne møter, der man ikke trenger å være medlem for å delta. For eksempel arrangerer vi innspillsmøter, der vi ber ungdom fortelle om hva de er opptatt av. – Mange ungdommer er interesserte i hva som skjer rundt dem, men de vil nødvendigvis ikke melde seg inn i et parti av den grunn, sier Ina Libak.

Når det gjelder forslaget om stemmerett fra 16 år, forteller Libak at det er noe AUF støtter.

– Vi har ikke alltid vært for dette, men etter at det ble forsøkt i noen kommuner under kommunevalgene så vi at dette bidro til å øke valgdeltakelsen blant de unge. Derfor mener vi stemmerett for 16-åringer bør innføres. I første omgang ved lokalvalg, sier hun.

– Dessuten er motargumentene ganske dårlige. Det snakkes om modenhet? Hvordan sak «politisk modenhet» egentlig måles. Det er i så fall ikke bare unge som er «umodne» eller som «stemmer lettsindig», som noen også har sagt.

– Jeg tror mange unge er vel så gode på kildekritikk og vel så ansvarlige som voksne, sier AUF-lederen.

Unge brenner ikke for bompenger

Et problem som kan bremse unges politiske engasjement er at de politiske debattene ofte dreier seg om saker som ikke omgår dem, mener Libak.

– Ved siste lokalvalg var bompenger den store saken. Jeg ser at det kan være viktig, men når jeg besøkte videregående skoler var elevene der mye mer opptatt av prisene på kollektivtransport enn bompengene.

UiB-forskerens forlag om alderskvotering er imidlertid Ina Libak mer skeptisk til. AUF er for kjønnskvotering, men har ikke diskutert å kvotere basert på alder.

– Jeg vil ikke avvise dette, men tror det er en del andre ting som kan prøves ut før vi går så langt, sier Libak.

Ungdom tar politikk på alvor

I sin doktoravhandling påpeker Jana Birke Belschner at unge, og særlig unge kvinner, ofte føler seg ukomfotable i møte med etablerte, og gjerne mannstung, partiorganisasjoner. Ina Libak, AUF og Arbeiderpartiet er velkjent med akkurat den situasjonen, og i disse dager lages det nye retningslinjer for hvordan unge skal mottas i partiorganisasjonen. AUF får en sentral rolle i dette arbeidet.

– Alt som senker terskelen for å gjøre det trygt å være med, er bra, sier Libak. Hun forteller at det på AUF-møter nå er alkoholforbud, men at det også er gratis å være med. Kostnader til reise og opphold kan også være en barriere for mange unge. Og som nevnt, er flere av møtene åpne også for ikke-medlemmer.

– Jeg mener at det politiske engasjementet blant unge er stort. Det er ofte «de voksne» som setter merkelapper på unge, som «bomullsgenerasjonen» og lignende, som liksom skal vise at ungdom ikke bryr seg. Det tror jeg er helt feil. Men de engasjerer seg kanskje annerledes enn før. Og mange velger andre arenaer enn det politiske partiet, sier Ina Libak.

Hun gir også mediene noe av skylda.

– Det skrives mye om konstellasjoner, spill og taktikk i mediene. Det fenger ikke de unge, mener Libak. Dagens ungdom er faktisk preget av alvor. 1 av 3 sier de er bekymret for framtida.

– Vi ser det under skolevalgkampene. Det er mye mindre sirkus der nå enn tidligere. TV-debattene med «de voksne» politikerne er ofte mer sirkus, sier AUF-lederen.

– Hva kan «moderpartiene» bidra med for å gi mer plass til unge i politikken?

– De, og vi, må spørre seg «Hva skal det være å være et parti i 2020»? Så bør moderpartiene gi unge muligheten i nominasjonsprosessene slik at de får være med å representere. Jeg merket selv at jeg representerte de ung i hjembygda da jeg ble valgt inn i kommunestyret som 17-åring, forteller Ina Libak.

Og så har hun én kjepphest til: Politikk er lite tilrettelagt for småbarnsforeldre og familieliv.

– Det er vanskelig å få politisk engasjement og familieliv til å gå opp. Det gjør det krevende å drive med politikk på frivillig basis. Her har partiene mye å jobbe med, mener Ina Libak.