Spår stormfulle kast i kraftmarkedene

Satt på spissen er dette Europas store energiomstilling de neste tiårene: Vi skal gå fra et system som ga oss strøm når vi trengte det, til et system hvor vi forbruker strøm når vi får den. Veien dit krever mye planlegging.

• LES OGSÅ | Da vinden snudde

Innenfor kraftbransjen kappes man derfor om å lage langsiktige markedsanalyser. Denne uken kikker både Statnett og NVE i spåkulen for å si noe nyttig om det mest uoversiktlige kraftmarkedet på mange tiår.

• Nullutslipp innen 2050 er mulig og sannsynlig

• Kraftoverskuddet henger i en tynn tråd

• Hydrogensatsing kommer for fullt - holder kraftprisene høyere

• Tror på havvind – om 10 år

• Behov for betydelige støtteordninger

I Statnetts analyse som ble presentert mandag, er den sentrale forutsetningen at CO2-utslippene i Europa går mot null i 2050.

30 år er lenge, og med langsiktige spådommer er det mye som vil bli feil. Man vet selvsagt ikke om vi når frem til nullutslippssamfunnet i det hele tatt. Men Statnett mener det vil være best å forstå verden slik den kan bli dersom vi faktisk lykkes med det grønne skiftet.

Ekstra krevende å tallfeste blir det når man skal ta høyde for samspillet mellom den raskt økende fornybare kraften, elektrifiseringen av samfunnet, en mulig hydrogenindustri med utfasingen av fossile energikilder.

Statnetts nye basisscenario tar utgangspunkt i følgende:

• Elektrifiseringen gjør at kraftforbruket blir dobbelt så stort i 2050 som det er i dag

• Vind- og solkraft tidobles fra dagens nivå og blir den dominerende kraftkilden i Europa

• Fossile kraftverk fases helt ut innen 2050, og mye er ute allerede i 2040.

Mulig og sannsynlig

I EU pågår det for tiden mange ulike initiativer på kraft- og klimasiden. Statnett har gått igjennom mye av dette og konkluderer med at tempoet i omstillingen må øke betydelig frem mot 2030 og 2040 dersom man faktisk skal lykkes med null utslipp.

Samtidig er rapporten klar på at det er både mulig og sannsynlig at man vil klare det.

EU gjør stadig målet om nullutslipp i 2050 mer forpliktende. CO2-prisen øker, og kvotemarkedet fungerer bedre enn før. Samtidig blir fornybare energikilder stadig billigere. I det siste har også finansmarkedet virkelig fått øynene opp for grønne prosjekter.

Hydrogen holder prisene oppe

Statnett har sett nøye på hydrogenplanene i Europa siden hydrogen seiler opp som en viktig lagringsplass for overskuddsstrøm fra fornybare energikilder. Mange ser også for seg at hydrogen skal forbrennes der hvor elektrisitet ikke vil fungere så godt, som i skipsfart eller tungtransport.

Faktisk tror Statnett at hydrogenet sitter på mye av nøkkelen for å få energiomstillingen til å henge sammen økonomisk.

Ved å starte opp hydrogenproduksjon via elektrolyse når kraftprisene er lave, hindrer dette priskollaps i disse ofte korte periodene. Introduksjon hydrogenkraftverk kan gi flere timer med priser fra 60 til 100 EUR/MWh – eller 60 til 100 øre per KWh. «Dette gjør det økonomisk forsvarlig å bygge ut mye mer vind og solkraft», heter det i rapporten. Det vises til simuleringen som Statnett har utført, som indikerer at kraftmarkedet vil fungere «noenlunde fornuftig», det vil si at kraftprisene blir høye nok til at alle får lønnsomhet og midler til videre investeringer med et relativt lavt nivå av subsidier.

Store utslag

Men det er noen skjær i sjøen. Fordi usikkerheten på mange områder er så høy, skal det svært lite til før hele korthuset faller sammen.

I det som Statnett selv omtaler som forenklede modeller av systemet slik det kan se ut i 2050, er det enorme variasjoner i bruken av batterier, lading av elbiler og produksjon av hydrogen. De store utslagene skyldes ganske små forskjeller i teknologikostandene. Som følge av denne usikkerhet vil trolig behovet for offentlig støtte bli omfattende, heter det i analysen.

Et annet voksende problem i kraftsystemet er mangelen på fleksibilitet. Vi får stadig mer strøm når det blåser eller når solen skinner. Problemet er at prisene ofte faller til bunns i slike perioder. Dette ødelegger lønnsomheten til anleggene og begrenser den videre utbyggingen av fornybar kraft.

Svingende priser

For kraftprisene skal svinge mer. Omleggingen av kraftsystemet vil føre til at man vil få lengre perioder om høye priser, men også lengre perioder med svært lave priser. Denne trenden har også økt bare siden forrige kraftmarkedsanalyse for to år siden.

For eksempel vil økningen i havvindproduksjon i mange land gi økt nettkapasitet mellom landene rundt Nordsjøen. Frem mot 2030-40 ser Statnett for seg at kraftprisene vil svinge mellom 35 og 60 øre/KWh i gjennomsnitt i det europeiske markedet.

Prisene i Nordsjølandene varierte i dette intervallet sist uke, med enkelte utslag opp mot 80 øre/KWh. Til sammenligning har kraftprisene i Norge ligget mellom 10 og 20 øre/KWh i store deler av 2020. Statnett ser for seg at de norske prisene vil ligget et sted mellom 30 og 50 øre per KWh etter 2030.

Statnett har undersøkt hva som vil skje dersom man i 2050 har et system nesten uten fleksibilitet. Simuleringene indikerer at prisene i noen markeder kan variere fra over godt 100 EUR/MWh halve året og nærmest 0 resten av året. Men med litt fleksibilitet i systemet, som hydrogenproduksjon, unngår man i stor grad dette.

Statnett påpeker at høye priser de neste 10-20 årene kan bidra til lavere priser enda lengre frem i tid. Raskere omstilling mot mer fornybar kraft i systemet vil ha den effekten også.

Dessuten vil klimautslipp fordyre strømmen bare en kort stund. I basisscenarioet forutsetter de at kvotemarkedet blir viktigere og at CO2-prisen jekkes opp til 350 kroner tonnet i 2030 og videre opp til 500 kroner i 2040. Men Statnett kommer også til at CO2-prisen betyr mest for kraftprisene og energiomstillingen de første 10-15 årene. Etter dette har kommet over i det nye systemet hvor fornybar energi dominerer og CO2-prisen får mindre å si.

Høyere forbruk

I dag bruker nordmenn 135 TWh med strøm. Statnett ser for seg en kraftig økning i forbruket mot 180-190 TWh, kanskje allerede fra 2040. Altså rundt 50 TWh mer enn i dag.

Dette er mye mer enn man så for seg for bare to år siden. Veksten skyldes planer om elektrifisering av norsk sokkel og planer om ny kraftkrevende industri som batterifabrikker og datasentre.

Samtidig er det lagt inn at vi skal kutte det alminnelige strømforbruket med energisparing.

Det er mange som har planer om å elektrifisere fremover. Så mange faktisk at dersom man legger alt sammen, går det ikke opp. Statnett har et eget scenario med ekstra høy norsk forbruksvekst hvor vi ender på over 240 TWh, men de skriver i rapporten at det er tvilsomt om alle planer vil bli realisert.

Alt i alt betyr dette at Norge vil gå fra å være i en posisjon hvor vi har stort kraftoverskudd til kraftunderskudd gitt dagens kraftproduksjon.

Produksjonsvekst

Men det skal også bygges ut mer kapasitet fremover, selv om det kanskje ikke blir like mye landbasert vind som man har sett for seg.

For vindkraft har blitt ekstremt upopulært i Norge siden forrige Statnett-analyse. Etter omlegging av konsesjonssystemet for vindkraft på land, har planer om nye vindkraftanlegg tørket helt inn.

Dette har Statnett tatt inn i sine forutsetninger. Men rapporten tror fortsatt på en økning fra dagens 9 TWh landbasert vindkraft opp til 21 TWh i 2030.

Dermed er det 12 TWh ny vannkraft, 10 TWh solkraft og 20 TWh havvind som skal stå for økningen i kraftproduksjonen og som bidrar til at vi beholder et lite kraftoverskudd også helt frem mot 2050. Totalt ender da produksjonen på 206 TWh da.

Men fordi vindkraften er så betent, har Statnett også vurdert hva som skjer dersom utbyggingen stopper opp og Norge kommer i kraftbalanse i et år med normal nedbør. Hvis norske priser er ventet å ligge på 7 øre/KWh under prisene på kontinent i det mest sannsynlige scenarioet, vil avstanden ende på 5 øre/KWh uten vindkraft.

NVE presenter sin langsiktige kraftmarkedsanalyse på torsdag. Da får vi det andre svaret på hva vindkraftopprøret har gjort med den fremtidige kraftbalansen.