Tøffere strid om næringspolitikk

– Koronakrisen ble på mange måter et forstørrelsesglass for de utfordringene vi står overfor, sa Jonas Gahr Støre da han fredag la fram Arbeiderpartiets forslag til partiprogram for de kommende fire årene.

– Dette er et tydeligere retningsvalg enn i 2017, sa Støre, og ramset opp Ap politiske prioriteringer.

Den samme øvelsen hadde partitoppene i Høyre gjort en ukes tid tidligere.

Aps programforslag for 2021 til 2024 har fire hovedstolper.

• Arbeidsmarkedet: Arbeidsdeltakelsen skal opp, man vil rydde opp i det useriøse og usosiale arbeidslivet, og man vil øke eksporten og drive en mye mer aktiv næringspolitikk.

• Velferdsstaten må styrkes: Det blir stadig større utfordringer og flere oppgaver. Et kraftig forsvar for offentlig velferd. En tydelig front mot privatisering.

• Klima: Halvere klina utslippene i det 10 året vi nå går inn i. Kutte utslipp og skape jobber.

• Distrikts-Ap: «Tjenester der folk bor». Ap vil ta det «største løftet for distriktspolitikk siden 70-tallet». – Vi ser at vi mister tillit i distriktene. Det er en opplevelse av avmakt, der diskrikene føler de blir hektet av. Vi har gått i oss selv, og sett på vår egen politikk, sier Støre.

Større forskjeller på Ap og H, eller?

Men kan de vinne valg med dette programmet? Og er det nå lettere å se forskjell på «de to store» i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet?

Dagens Perspektiv har snakket med sin politiske ekspertise i sakens anledning, og kan konstater følgende:

• Ja, gjennom sine forslag til nye partiprogram viser Høyre og Ap fram tydeligere forskjeller mellom seg enn på mange år.

• Det er i graden av statlig styring av næringspolitikken, privatisering og valgfrihet i velferdstjenestene vi ser de største og tydeligste forskjellene.

• Begge partiene vil tjene på at det politiske ordskiftet dreier seg rundt tematikk som enkelt kan plasseres i en tradisjonell høyre/venstre-akse.

Men selv om begge partiene gjerne vil ha fram ulikhetene, så dukker likhetene opp når man minst venter det.

– Det var uflaks for Ap at denne ulikhetsdebatten dukket opp akkurat nå. Konsekvensene er jo et resultat av et forlik mellom Ap og Høyre om skattepolitikk i 2006, sier analytiker Aslak Bonde i Politisk Analyse. Han viser til SSBs ferske rapport som viser at inntektsulikhetene i Norge er mye større enn mange har trodd, fordi man tidligere ikke har regnet inn formue. Det har SSB nå gjort, og dermed tok debatten i full fyr.

– Siden 2006 har jo Høyre og Ap i det store og det hele vært enige om skattepolitikken. Og selv om Ap synes ulikhetene har blitt alt for store, så blir de svar skyldig når de blir spurt om «hva vil dere gjøre med det»? påpeker Bonde.

Den enkleste måten å fjerne ulikhetene på, er å lage et nytt skattesystem, og det sitter langt inne hos Ap.

– Denne saken viser hvor ekstremt liten forskjell det er på Ap og Høyre om de viktigste tingene i den økonomiske politikken. Det er veldig interessant, sier Aslak Bonde.

– Men, når det er sagt, det er blitt større forskjeller på Høyre og Arbeiderpartiet hvis vi skal dømme etter de to partienes ferske programforslag.

– Ap har tatt en god del skritt til venstre. Hvor langt, kommer an på øyet som ser, sier Bonde.

Begge vil framheve forskjellene

– Mitt inntrykk etter å ha lest de to programmene er at avstanden mellom Ap og Høyre er noe større. Det virker også som om begge partiene er interessert i å framheve forskjellene særlig på den tradisjonelle høyre-venstreaksen, sier førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

Han mener både Ap og Høyre har en felles interesse i at arbeidsliv og velferdsstat står på dagsorden. Det er saker som tjener «de ansvarlige styringspartiene» på respektivt venstre og høyre side.

– Polariserte debatter om miljø, innvandring, bompenger eller distrikt er ugunstig for både Ap og Høyre som da gjerne blir mer vage i sin argumentasjon enn de mindre partiene. Ap og Høyre har med andre ord en felles interesse av at saker langs venstre/høyreaksen blir tema, sier Tuastad.

Aller størst forskjell på Høyre og Ap mener Aslak Bonde vi ser i næringspolitikken og i synet på statsselskaper. Han mener det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet vurderer å opprette et eget statlig farmasiselskap.

– Det er en politikk Ap forlot med Gro Harlem Brattland på 1980-tallet.

At Ap også vurderer å gjøre det samme innen energi – de snakker om hydrogenselskap og havvindselskap i statlig regi – er litt enklere å se for seg, mener Bonde. I den sektoren har man allerede Statkraft, og det er dermed ikke like kontroversielt.

– Men dette med statlige selskap markerer stor avstand til høyresida. Ap gir her et signal om at de ikke er redde for offentlige kostnadssluk, samtidig som de understreker at de ikke har tro på at markedet kan fikse all nødvendig omstilling.

Også Tuastad har lagt merke til Aps argumentasjon om mer statlig engasjement i nærings- og industripolitikken, og ser det som en tydelig forskjell fra Høyre.

– I tillegg understreker Ap offentlig sektors rolle. De vil ha en tillitsreform i offentlig sektor. Høyre vil bygge ned det statlige engasjementet i næring- og eierskapspolitikken og de legger vekt på brukernes valgfrihet i velferdsstaten.

– Det kan tyde på at de store debattene framover vil handle om kommersialisering og privatisering i velferdsstaten, brukervalg i helse og omsorg, formuesskatt og evnen til å legge til rette for arbeidsplasser, og da særlig statens rolle som eier, sier Svein Tuastad.

Aps balansegang

Tross en tydeligere «venstreprofil», mener Aslak Bonde likevel det vanskelig å vite helt hvor langt til venstre Ap vil gå.

– Se på satsingen på offentlig sektor. Der vil de ha en «tillitsreform». De vil styre offentlig sektor mindre enn de borgerlige gjør. De viser at de har større tiltro til offentlig sektor, og vil blant annet fjerne den såkalte ABE-reforen. Men samtidig snakker de om en «mer målrettet effektivisering», sier Bonde.

– Det er hele tiden en slags balansering i formuleringene, så det er vanskelig å si helt hvor Aps politikk til slutt ender, påpeker han, men legger raskt til:

– Men det er jo sånn dette partiet er. Tigeren har striper. Ap har alltid vært et parti som ønsker å forene motstridende interesser.

– Det hevder de å ha gjort i klimapolitikken. Har de klart det, synes du?

– Ap har absolutt tatt et steg i klimapolitikken.

Men de vil ikke ofre oljepolitikken. De tør ikke å gjøre noe med rammebetingelsene eller leteordningene for oljebransjen. Ser du på dere klimapolitikk med MDG-øyne er det nesten ingen forskjell på A og Høyre. Men ser du fra et sted «i midten», vil du nok mene at Ap er blitt grønnere, og kanskje litt grønnere enn Høyre.

Svein Tuastad mener at det i utgangspunktet er konsensus om de store linjene i norsk politikk – vi har lite av den polariseringen vi kan se ellers i verden når det gjelder hovedperspektivene på hva Norge trenger og skal være.

– Derfor blir det viktig å framheve de forskjellene som er.

– Vi ser at Ap understreker offentlig sektors rolle og statlig engasjement i nærings- og industripolitikken. De vil ha en tillitsreform i offentlig sektor. Høyre vil bygge ned det statlige engasjementet i næring- og eierskapspolitikken og de legger vekt på brukernes valgfrihet i velferdsstaten. Høyre vil ikke at markedet skal overta velferdsstaten, men de vil bruke markedsmekanismer for å effektivisere, og her er Ap nå skarpere i motstanden.

Aslak Bonde mener både Høyre og Ap nå har posisjonert seg for en type politisk debatt begge de to partiene gjerne vil ha.

– Dessuten vil en debatt rundt næringspolitikk og offentlig sektor også samsvare godt mellom blokkene. I disse sakene skiller verken Ap eller Høyre seg prisippielt fra sine samarbeidspartier. Det er jo også en fordel for dem begge, sier han.

– Men, når det er sagt. Verken Høyre eller Ap har satt dagsorden i valgkamp på mange år, så det er langt fra sikkert om de vil greie det foran neste års stortingsvalg, selv om det forskjellene mellom dem er blitt noe tydeligere.