Samfunn
Tviler på avklaring om havvind i år
Bransjen selv mener det haster, men har liten tro på at regjeringen gjør som Stortinget har bedt om og presenterer forslag til finansieringsordning i år.
– Vi er kommet tregt ut av startgropen.
Det sier Daniel Willoch som leder Norweas arbeid med regulering for havenergi.
For fem år siden snakket man om teoretiske maksstørrelser på vindturbiner man i dag har rast forbi
Stortinget har anmodet regjeringen om å legge frem forslag til finansieringsordninger som skal få fortgang på havvsatsingen denne høsten.
Om det faktisk skjer, er likevel usikkert. Stortinget har bedt regjeringen om å presentere slike ordninger siden 2017, uten at noe har skjedd.
Samtidig er Norweas medlemmer fanget i et dilemma. Mens utdelte konsesjoner løper mot tidsfristen, lar forvaltningen vente på seg med å klargjøre betingelsene de skal jobbe under.
– Olje- og energidepartementet har ikke gitt seg selv en tidsfrist for eget arbeid. Det gir usikkerhet for de som skal planlegge utbygging av en konsesjon med strenge tidsfrister, sier Willoch.
At arbeidet tar tid, har han forståelse for, men han minner om at det haster dersom Norge skal ta del i den kommende havvind-industrien.
– Det bør skje noe ganske snart. Samtidig må arbeidet være godt nok til at det ikke forhindrer et godt konsesjonssystem, sier han. – Man kan se for seg at regjeringen indikerer en retning allerede i høst, men ferdige næringspolitiske rammer og støtteordninger tror jeg kommer noe senere. Det må ikke være til hinder for at konsesjonsarbeidet og åpningen av områder kommer som planlagt.
Mens det er Olje- og energidepartementet som holder i arbeidet med konsesjonene, må støtteordningene som er næringspolitikk, trolig innom flere departementer.
Europa kompliserer ytterligere. For tiden ser man for seg hele 450GW utbygget havvind-kapasitet totalt i europeisk farvann. Men å koble alt dette sammen slik at kraften flyter der den er mest nødvendig, er krevende, og eventuell juridisk avklaring opp mot EUs kraftmarked bidrar til å komplisere arbeidet ytterligere. Lange ledetider fra investeringsbeslutning til ferdig vindpark, gjør at alle utsettelser i dag, skyver en norsk havvind-industri lenger frem i tid.
Willoch forventer klare svar i konsesjonssystemet rundt prioriteringen av selskaper og hvilke kriterier som skal være styrende.
– Vi mener det også er viktig at konsesjonssystemet åpner for mangfold, at det ikke er et system som ekskluderer noen selskaper. Og vi trenger klare instrukser på hvilke samarbeidsmekanismer myndighetene lener seg på når de ser til de europeiske løsningene for havvind, sier han og viser til at flere av de andre Nordsjølandene har kommet lenger enn oss blant annet fordi de har et ferdig regulatorisk rammeverk.
Men som en dreven lobbyist er han ikke ute etter å kritisere for mye.
– Installasjonsmengden på flytende havvind i verden er fortsatt forsvinnende liten, og innovasjonstakten er fortsatt veldig stor både for flytende og bunnfast havvind. For fem år siden snakket man om teoretiske maksstørrelser på vindturbiner man i dag har rast forbi. Og selv om vi kanskje ikke blir først, kan vi fortsatt gjøre det bedre enn det andre gjør i dag. Tesla er jo blitt mer verdt enn pioneren Mercedes.