Kampen om strømme-markedet

De siste årene har Cappelen Damm fått et sterkere grep om markedet gjennom sin strømmetjeneste Storytel. Med over 250.000 titler, 500 serier innlest på både norsk, engelsk og svensk er de blitt markedsleder.

Gyldendal og Aschehoug, som sammen eier Lydbokforlaget, har svart med Fabel. Cappelen Damms bøker tilbys i Storytel, ikke i Fabel. I Fabel er det bøkene til Gyldendal og Aschehoug en kan høre.

Lydbøker og strømming av bøker har eksplodert. Å tilby forfattere bøker i en strømmetjeneste, er en konkurransefordel og avgjørende for å tiltrekke seg og holde på gode forfattere. Derfor har Vigmostad og Bjørke opprettet Bok Pluss.

Vigmostad og Bjørke ønsker at bøkene de gir ut skal kunne høres også i Storytel og Fabel. De ønsker samtidig å kunne tilby Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damms bøker i sin egen strømmetjeneste.

Det er Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm i prinsippet enige i. Men forhandlingene er krevende. Cappelen Damm har 7000 lydbøker. Er det hele denne porteføljen de skal slippe inn i en strømmetjeneste eller er det bare bestselgerne andre strømmetjenester vil betale for å få inn?

Cappelen Damm krever en høy pris for å ta inn andre forlags bøker i egen strømmetjeneste og for å tilby egne bøker i andres strømmetjeneste. De har i praksis etablert en barriere mot uønsket konkurranse.

Vigmostad og Bjørke argumenterer med at bransjeavtalen pålegger alle bokhandlere å ta inn bøker fra alle forlag i alle salgskanaler. Men Cappelen-sjef Tom Harald Jensen argumenterer med at konsekvensen av at alle bøker skal tas inn i alle strømmetjenester, blir at vi til slutt blir sittende igjen med kun én strømmetjeneste. Det er «The winner takes it all» som gjelder i den digitale verden. Cappelen vil ikke bidra til en slik utvikling. De vil gjerne være størst med sin Storytel, men ikke alene på markedet.

Stordalen og svenskene

Den svenske strømmetjenesten Nextory har i over et år forsøkt å etablere seg på det norske markedet. Det har ikke skjedd på grunn av koronakrisen, hevdes det. Også her dreier det seg nok om at inngangsbilletten blir for høy.

Situasjonen er blitt mer tilspisset ved at en ny aktør har gjort sin inntreden i norsk bokbransje med brask og bram. Petter Stordalen inngikk kompaniskap med noen utvalgte bestselgende forfattere i 2018 og etablere det som i dag heter Strawberry Publishing. På rekordtid leverte denne forlagsgrupperingen solide overskudd og opererer nå både i Norge, Sverige og Danmark.

Koronapandemien har ført til at Petter Stordalen må konsentrere seg om kjernevirksomheten. I november i fjor solgte han 70 prosent av Strawberry til Bonnier. Det har skapt ny dynamikk og usikkerhet i bransjen.

Nå eier Bonnier 70 prosent av Strawberry og 50 prosent av Cappelen Damm. Bonnier eier også strømmetjenesten Bookbeat som er etablert i en rekke land. Det er all mulig grunn til å tro at Bonnier vil etablere Bookbeat også i Norge. I så fall skjer det i konkurranse med Storytel Norge der Cappelen Damm eier 50 prosent og svenske forlagsaktører de resterende 50 prosent.

Forfatter-opprør

Forfatterne Jørn Lier Horst, Unni Lindell, Tom Kristensen og Tom Egeland reagerer sterkt på at lydbøkene de har utgitt på sine tidligere forlag ikke er tilgjengelig på alle plattformer.

Horst er i gang med å spille inn flere av lydbøkene han har på gitt ut Lydbokforlaget på nytt. Lydbokforlaget har svart med at de ikke godtar at forfattere lager «piratkopier» av deres lydbøker. Forlagssjef Ann-Kristin Vasseljen i Lydbokforlaget gjorde det i desember klart at de vil gå rettens vei for å sette en stopper for Jørn Lier Horst.

Jørn Lier Horst, Unni Lindell, Tom Kristensen og Tom Egeland har meldt overgang til Strawberry, og de får strømmet sine utgivelser i Ebok Pluss. Det rekker ikke langt. Det blir andre boller om Bookbeat etablerer seg i Norge i løpet av våren. Da blir det ikke enkelt for Vigmostad og Bjørke å drive Ebok Pluss videre.

Hvor spent situasjonen innen strømmemarkedet er, fikk vi belyst for to uker siden. Da ble det kjent at Strawberry hadde spilt inn 300 lydbøker på slutten av fjoråret. De hadde gitt en robot oppgaven med å lese inn lydbøkene. De fikk ISBN nummer i fjor og ble dermed registeret som en bokutgivelse i 2020.

Det har imidlertid aldri vært meningen å selge «robotlydbøkene». Profesjonelle innleser holder i disse dager på å lese inn bøkene på nytt. Fra 1. mai i år kan derfor Strawberry lansere bøkene utgitt i 2020 til den prisen de ønsker og tilby dem til strømmetjenester. De andre forlagene må holde fast pris lydbokutgaven av 2020-bøkene fram til 1 mai 2022.

Om Bookbeat dukker opp i Norge etter påske, har Strawberry en pen bukett nye bøker å tilby i tillegg til det Lydbokforlaget kaller «piratkopier» av et knippe bestselgende forfattere.

Bonnier er nok interessert i å kjøpe ut Egmont og bli eneeier i Cappelen Damm. Det kan fort koste for mye med mindre Egmont ikke lenger har strategisk interesse av å være i bokbransjen.

Får Bonnier kjøpt Cappelen Damm, vil de samordne Cappelen Damm og Strawberry og legge lydutgavene inn i Boookbeat som de eier selv. I så fall betyr det at Storytel vil forsvinne ut av det norske markedet.

Nå gjelder det imidlertid for Strawberry Publishing å klinke til og ta markedsandeler fra Cappelen Damm. Bonnier kan leve godt lenge med to forlag som kjemper mot hverandre som løver i det norske bokmarkedet.

Strawberry er ikke med i Forleggerforeningen. De er følgelig ikke bundet til fast pris på bøker. Men de har gjort det klart at de vil basere seg på fast pris. De har bare tillatt seg en å ta «en spansk en» når det gjelder lydbøker.

For det må Strawberry tåle kraftig kritikk fra de andre forlegne for at de bidrar til å undergrave fastpris-ordningen.