Samfunn

FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helseminister Bent Høie virker å ha litt ulik oppfatning av konsekvensene budsjettkutt og ABE-reform har hatt for helseetatene.

Ikke fornøyd med den kapasiteten vi har hatt

− FHI har hatt flere år med store budsjettkutt. Vi er ikke fornøyd med den kapasiteten vi har hatt, sier Camilla Stoltenberg til Dagens Perspektiv. Men nå har FHI tatt grep, understreker hun.

Publisert Sist oppdatert

Spørsmålet mange nå stiller seg er om regjeringens effektiviseringsiver de siste årene har redusert Folkehelseinstituttets kapasitet i kampen mot koronapandemien.

Det står ikke på penger nå, garanterer Bent Høie, men nedbemanninger og budsjettkutt mellom 2015 og 2019 har fått konsekvenser for kapasiteten ved Folkehelseinstituttet. Det har fagforeningene ved FHI sagt flere ganger, og i helgen antydet også Camilla Stoltenberg selv det samme.

Det var da VG spurte om hvorfor det tar lenger tid å analysere (helgenomsekvensere) koronavirus i Norge enn i Danmark:

VG: –Hvorfor er det så stor forskjell mellom Norge og Danmark?

Stoltenberg: – Det kan jeg ikke svare på. Men vi i FHI har hatt betydelige kutt gjennom mange år, fra 2015–2019.

Denne uttalelsen har fått opposisjonen på Stortinget på banen. Der snakkes det nå om krisebevilgninger til FHI. Samtidig mener Bent Høie at budsjettkutt og ABE-reform ikke er årsaken til at FHI ligger etter for eksempel Danmark når det gjelder helgenomsekvensering for å identifisere ulike typer av koronavirus.

Vi er ikke fornøyd med den kapasiteten vi har hatt, men har tatt tre hovedgrep for å styrke analysekapasitet og koronavirusovervåkning

− Måtte utsette

Nå utdyper Camilla Stoltenberg over Dagens Perspektiv:

− FHI har hatt flere år med store budsjettkutt. En planlagt modernisering av laboratoriedriften fra 2014 måtte utsettes, men da vi først klarte å sette av midler gjennomførte vi en overgang til helgenomsekvensering raskt. Samtidig innebar den forserte prosessen en risiko. Vi er ikke fornøyd med den kapasiteten vi har hatt, men har tatt tre hovedgrep for å styrke analysekapasitet og koronavirusovervåkning, forklarer hun.

De tre grepene er:

  • FHI øker egen analysekapasitet og vil inngå avtale om samarbeid med Norwegian Sequencing Centre, OUS, for å gjøre helgenomsekvensering.
  • Vi har innført og skalerer nå opp en metode med målrettet hurtigere sekvensering.
  • FHI arbeider for å få på plass en PCR-basert screening for den engelske virusvarianten med en metode tilsvarende den de har innført i Danmark.

Effektiviseringsreform

Det har siden regjeringen tiltrådte i 2013 vært debatt om den såkalte ABE-reformen og om effektiviserings- og omstillingstiltak i offentlig sektor.

Les mer her:

Tidlig var FHI en av etatene som oftest ble trukket fram som eksempel på at disse effektiviseringene hadde størst konsekvenser. Blant annet skrev FHI-direktør Camilla Stoltenberg brev til Helse- og omsorgsdepartementet i 2017, der hun advarte om konsekvensene av planlagte kutt og omorganiseringer fram mot 2019. I brevet påpekte hun at alle endringene – inkludert kutt og økte kostnader − i sum betød en reduksjon på 20 prosent.

«Villsmitte»

Fredag kom nyheten om såkalt «villsmitte» av det muterte koronaviruset fra England, som omtales som mye mer smittsomt enn «originalen». 25 kommuner på Østlandet ble stengt ned i helgen, og i flere kommuner, blant annet i Nordre Follo og Oslo, har man ventet lenge på analyser fra smittede innbyggere som kan si om det er det muterte viruset som er på ferde. Men analysene har latt vente på seg. I Nordre Follo tok det 11 dager. I Oslo venter de fortsatt på svar på prøver som er sendt til analyse hos FHI 2. januar, kan byrådsleder Raymond Johansen fortelle.

Danskene er kjappere

Årsaken er at FHI ikke har større kapasitet for såkalt sekvensering – altså analyser som forteller hva slags type koronavirus den enkelte er smittet med.

Mens man i Danmark klarer å foreta rundt 3000 slike sekvenseringer i uken ifølge VG, har FHI hittil – i desember og januar − klart drøyt 320 i Norge. Nå jobbes det på spreng for å øke denne kapasiteten, og FHI forteller at de skal øke denne sekvenserings-andelen av prøver fra smittede i Norge fra rundt 3 prosent til 10 prosent innen kort tid, blant annet ved å samarbeide med eksterne analysemiljøer.

Men selv om Norge faktisk er blant de «beste» i Europa på slike analyser – kun Danmark, Storbritannia og Island er visstnok «bedre» enn oss, ifølge FHI – så har stadig flere stilt spørsmål ved analysekapasiteten i FHI.

Smittevern og beredskap ble skadelidende. Som andre deler av FHI var dette finansiert gjennom grunnbevilgningen, og da får kutt og nedbemanning følger

Mer effektive?

Det er vanskelig å tolke Stoltenberg på annet vis enn at budsjettkuttene og omorganiseringen har hatt konsekvenser for analysekapasiteten. Selv om helseminister Bent Høie mente det annerledes på politisk kvarter i mandag. Høie mente at Camilla Stoltenberg tenkte på at «danske FHI» får ekstra støtte fra private stiftelser til sine analyser, og at det er grunnen til at Danmark ligger foran oss på dette feltet. Ellers har avbyråkratiseringsreformen og omorganiseringen av helseetatene faktisk gjort FHI mer effektive, mener Høie.

Ikke alle kjøper den «tolkningen». Opposisjonspartiene har allerede pekt på ABE-reformen og generelle kutt i offentlig sektor og FHI som en årsak, og Dagbladet skriver i dag at man i Stortinget nå jobber med en egen krisebevilgning til FHI.

Ap-leder Jonas Gahr Støre skriver på Facebook at vi nå betaler en pris for budsjettkuttene i FHI:

«… må vi forvente bedre analysekapasitet av testene som tas i kommunene. Det holder ikke å teste mange om ikke testene analyseres raskt. Det skal ha tatt 13 dager å avdekke det muterte viruset i Nordre Follo. Vår analyse-kapasitet er svakere enn Danmarks. Folkehelseinstituttet sier de jobber med på bedre kapasiteten. Men det hører med til historien at regjeringen har kuttet i budsjettene til FHI i årene før korona-utbruddet. Det får konsekvenser som ikke lar seg rette opp i en håndvending. De betaler vi en pris for nå».

Det tok omtrent tre sekunder før Høyres spin-doktorer påpekte at Støre og Ap for 2015 faktisk ville kutte mer i FHIs budsjetter enn det regjeringen endte opp med den gang. Men denne typen «blame game» har liten hensikt dersom budsjettkutt i fire, fem år på rappen har svekket FHIs evne til å løse sitt samfunnsoppdrag.

Det hører med til historien at regjeringen har kuttet i budsjettene til FHI i årene før korona-utbruddet. Det får konsekvenser som ikke lar seg rette opp i en håndvending. De betaler vi en pris for nå

− Erkjenner konsekvenser

Foto Tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag i FHI, Marc Gayorfar. (Foto: FHI)

Nå, midt i krisen, får nok FHI penger til det de måtte trenge av både utstyr og folk. Problemstillingen handler om hvorvidt kuttene fram til koronaen slo til i mars i fjor har hatt konsekvenser. Og det har den hatt, sier tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag i FHI, Marc Gayorfar. Han mener Camilla Stoltenberg nå har erkjent dette.

− Det er første gangen hun erkjenner at kuttene har hatt konsekvens for beredskapen vår. All den tid jeg og andre tillitsvalgte har prøvd å vise at kuttene har hatt konsekvens, har hun vært lojal og sagt at det har det ikke, sier Gayorfar.

− Men det er klart at det har det. Smittevern og beredskap ble skadelidende. Som andre deler av FHI var dette finansiert gjennom grunnbevilgningen, og da får kutt og nedbemanning følger. Det viser også de horrible overtidstallene i FHI. Og derfor har vi vært tvunget den heftige oppbemanningen vi har hatt de siste månedene, der vi altså med ekstra bevilgninger fra regjeringen oppbemannet der vi for kort tid siden nedbemannet.

Powered by Labrador CMS