Samfunnsstyring

Selvforsyningsevnen må styrkes for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon og norske råvarer, mener Totalberedskapskommisjonen.

10 anbefalinger for totalberedskapen vår

I juni kom den omfattende utredningen. Dette mener totalberedskapskommisjonen må til for å styrke beredskapen i Norge.

Knut Petter Rønne
Publisert Sist oppdatert

Hele utredningen fra Totalberedskapskommisjonen kan du lese her. Få også med deg ord og uttrykk du bør kjenne til om beredskap nederst i saken.

1. En motstandsdyktig og utholdende befolkning

Omhandler alt fra husholdningenes egenberedskap til motstandsdyktighet mot digitale trusler og desinformasjon. Poenget er at hver enkelt av oss skal forberede seg på å håndtere uønskede hendelser.

2. Styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen

Kommunenes beredskapsarbeid må styrkes slik at de er i stand til å innrette sin beredskap for å håndtere uønskede hendelser på lokalt nivå – i tett samarbeid med lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og statsforvalteren. Nye pålegg fra statlige myndigheter innen beredskap, må følges av tilføring av friske midler til kommunene.

Rapporten fra kommisjonen kom i juni i år.

3. Styrke tverrsektorielt samarbeid

Vi trenger mer systematisk langtidsplanlegging for sivil beredskap. Statsministerens kontor bør få ansvaret for en overordnet nasjonal sikkerhets- og beredskapsstrategi. En langtidsplan for sivil beredskap bør utarbeides parallelt med langtidsplanen for forsvarssektoren, og planen må baseres på relevante krisescenarioer. Blant annet må forsyningsberedskapen styrkes.

4. Tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen

Dette må skje på en grunnleggende annerledes måte enn i dag. Næringslivet er ikke tilstrekkelig representert i råds- og beslutningsstrukturen og må integreres i den enhetlige rådsstrukturen på alle forvaltningsnivåer. Det bør opprettes en nasjonal, integrert forsyningsberedskapsorganisasjon, hvor offentlige myndigheter og næringslivet er likeverdige partnere.

5. Utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur

Det er behov for å etablere mer velegnede strukturer for nasjonal situasjonsforståelse og informasjonsdeling, og for samordning og koordinering. Kommisjonen mener tydelig kriseledelse gjennom ett fast sivilt lederdepartement for krisehåndtering må etableres, og at Justis- og beredskapsdepartementet bør ha denne rollen.

6. Utvide nordisk beredskapssamarbeid

Norge samarbeider i dag med FN, EU og Nato om beredskap. Dette samarbeidet bør styrkes. Kommisjonen anbefaler videre en styrking og videreutvikling av det nordiske samarbeidet. Finsk og svensk Nato-medlemskap vil bidra til å åpne for et mer integrert nordisk samarbeid om totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap.

7. Videreutvikle grunnberedskapen

Nødetatene, frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner og den offentlig organiserte redningstjenesten utgjør vår sivile grunnberedskap. Klimaendringer, bosettingsmønster, sikkerhetspolitikk, befolkningsutvikling og alderssammensetning påvirker beredskapsoppgavene. Kommisjonen anbefaler at den offentlig organiserte redningstjenestens organisering og verdigrunnlag lovfestes, at det etableres et kunnskapssenter for redningstjenesten ved Hovedredningssentralen, og at digitale fellesløsninger for nødetatene og den offentlig organiserte redningstjenesten prioriteres.

8. Styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner

Beredskapsinnsatsen til frivillige organisasjoner er svært viktig. Men selv om frivilligheten ofte trekkes frem som viktig, prioriteres den sjelden, Kommisjonen anbefaler derfor at frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner styrkes gjennom en reell økonomisk satsing. Blant annet foreslår kommisjonen at tilskuddene økes.

9. Forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet

Det er behov for en vesentlig heving av innsatsen på forebygging og videreutvikling av våre teknologiske infrastrukturer og digitale tjenester. Kommisjonen anbefaler blant annet at myndighetene gjennomfører tverrsektorielle vurderinger av samfunnets digitale risiko og at det etableres en strategi og en egen langtidsplan for nasjonale digitale infrastrukturer

10. Styrke forsyningssikkerheten

Det er nødvendig å styrke vår selvforsyningsevne for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon og norske råvarer. Potensielt trengs det en omlegging av produksjon og forbruk innenfor landbruk, havbruk og fiskeriene. Norge må også skaffe seg lager for mat- og fôrkorn og andre kritiske innsatsfaktorer. Forsyningssikkerhet handler også om digital infrastruktur, elektronisk kommunikasjon og globale forsyningskjeder. Kommisjonens mener at det må etableres en nasjonal, integrert forsyningsberedskapsorganisasjon.

Ord og uttrykk om beredskap

Beredskap er et bredt felt. Her er noen forklaringer på en del sentrale begreper.

  • Beredskap er planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig.
  • Risiko er usikkerhet knyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe, og hvilke konsekvenser den kan få.
  • Trussel er en eller flere aktørers (stat, gruppe, individ) kapasitet og intensjon til å utføre tilsiktede, uønskede handlinger.
  • Forebygging er å etablere tiltak i forkant av hendelser for å redusere sannsynligheten for eller konsekvensene av en uønsket hendelse.
  • Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare.
  • Kritiske samfunnsfunksjoner er de funksjonene som er nødvendige for å ivareta befolkningens og samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Grunnleggende behov er definert som «mat, vann, varme, trygghet og lignende».
  • Kritisk infrastruktur er anleggene og systemene som er nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner.
  • Statssikkerhet er å ivareta statens eksistens, suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.
  • Nasjonal sikkerhet defineres som statssikkerhetsområdet og en avgrenset del av samfunnssikkerhetsområdet som er av vesentlig betydning for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. De nasjonale sikkerhetsinteressene er angitt i sikkerhetsloven § 1-5.
  • Totalforsvarskonseptet handler om gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelse med forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering i hele krisespektret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt.

Kilde: Totalforsvarskommisjonen rapport «Nå er det alvor»

TEMA: Beredskapsledelse

I Norge heter det at «den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendig beredskap og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området».

Men er dette godt nok i dagens komplekse samfunn, der ulike typer kriser kan komme samtidig og det kan være vanskelig å peke på hvilken etat som ansvar for hva?

Eller er vår sivile beredskap blitt for gammeldags?

Beredskapsledelse er tema for en egen artikkelserie i Dagens Perspektiv:

tema: beredskapsledelse samfunnsstyring
Powered by Labrador CMS