Åpenhetsloven forplikter virksomheter til å følge med nøye og være aktsom

Loven som trådte i kraft 1. juli i fjor, pålegger altså virksomhetene både en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som det skal gjøres rede for i en rapport som skal legges fram offentlig.

Åpenhetsloven forplikter selskaper å arbeide aktivt for å kartlegge, vurdere og håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter i virksomheten sin.

Alle kan kreve informasjon

Med åpenhetsloven kan nå alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og mulige konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene.

Forpliktelsene og verktøyene som ligger i åpenhetsloven, vil gjøre det enklere å sikre at bedrifter gjør sin del for at menneskerettighetene gjennomføres i praksis, mener Norges institusjon for menneskerettigheter.

Loven gjelder for større virksomheter som hører hjemme i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Og den gjelder for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Med større virksomheter menes foretak som omfattes av regnskapsloven, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

• salgsinntekt på 70 millioner kroner
• balansesum på 35 millioner kroner
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Det er Forbrukertilsynet som både informerer om loven, og som fører tilsyn med at bedriftene etterlever den.

Gjelder også leverandører

Det er anslått at i underkant av 9.000 norske foretak omfattes av åpenhetsloven.

Også virksomheter som faller utenfor lovens virkeområde, vil måtte forholde seg til den – for eksempel fordi de er leverandører til eller forretningspartnere med en bedrift som er omfattet.

Forbrukertilsynet oppfordrer derfor alle virksomheter til å sette seg inn i åpenhetslovens formål og forpliktelser.