Beredskapsledelse: Aldri fred å få i DSB

Hun er sjefen for selve paraplyen i det sivile Beredskaps-Norge. Den paraplyen beskytter oss mot langt mer enn været. Vi har fått plass i en tettpakket kalender, en solfylt og fredelig morgen i hovedkvarteret i Tønsberg. Fredelig er ikke et ord som har preget jobben hennes siden hun 31. januar 2020 ble beskikket – som det heter på statsrådspråket – til et åremål på seks som direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Tett på liv og død

Noen dager før utnevnelsen ringte daværende justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Da var Aarsæther sjef i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), en annen sentral statlig beredskapsorganisasjon.

– Jeg husker ikke så mye av hva vi faktisk snakket om, men jeg husker hva vi ikke snakket om: pandemi og krig.

Så stengte Norge ned i mars 2020, og pandemien var knapt over før Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Aldri fred å få.

– Sånn er det bare i denne lederrollen. Jeg føler meg så heldig som får lov å jobbe med så mange flinke folk i så mange viktige saker. Jeg legger ned veldig mye arbeidstid i denne jobben, men det gir også veldig mye mening, sier hun.

Overgangen fra å ha sektoransvaret i Nkom til «å ha ansvaret for hele fjøla» i DSB er også en sentral forskjell som også har tydeliggjort hvordan krisene blir stadig mer tverrsektorielle.

– Sikkerhetssituasjon i Europa påvirker oss på alle måter. Det samme gjør økte renter og dyrtid. Verdiene vi skal ta vare på blir enda viktigere. Den tiden der en krise berørte bare en sektor i samfunnet, er over.

Hun har jobbet tett på liv og død før. Som informasjonsansvarlig hos Sysselmannen på Svalbard fra 1995 til 1999 høstet hun flere viktige beredskapserfaringer. Den tyngste opplevelsen var flystyrten på Operafjellet, som kostet 141 mennesker livet 29. august 1996.

Lite land med få hender

DSBs visjon er «Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar». Norge er et lite land der det er et politisk mål at alle skal kunne leve like gode og trygge liv uansett hvor vi bor. En høyt utdannet befolkning, et høyt spesialisert og kompetent arbeidsliv, og høy tillit til myndighetene er blant våre styrker, ifølge Aarsæther.

– Samtidig er dette også våre svakheter. Norge har få hender som skal levere med kvalitet når det gjelder. Tilliten til myndighetene kan utfordres når vi er under press. Alle skulle hatt en Espen Rostrup Nakstad til å bygge bro mellom myndigheter og befolkning, slik det var under pandemien.

– Hva er du mest redd for sett fra ditt ståsted?

– Det verste er om staten og suvereniteten vår trues, det er det mest dyrebare vi har å beskytte. Sivilt vil jeg trekke fram forgiftet drikkevann og totalt utfall av strøm vinterstid.

Dette frykter vi mest

DSB undersøker med jevne mellomrom hva du og jeg er mest bekymret for. Her er topp tre over hva vi er mest bekymret for de neste fem årene, dette er andelen «svært bekymret»:

• Cyberangrep på styringssystemer – 46 %

• Terrorangrep i Norge – 33 %

• Atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge – 32 %

Pandemi er vi derimot langt mindre bekymret for enn vi var i 2020. Det kaller Aarsæther en «mismatch». DSB har nemlig analysert en rekke mulige krisescenarioer, inkludert pandemien, som stod øverst på lista som den mest sannsynlige krisen som kunne ramme Norge i 2019.

– Den sannsynligheten har ikke endret seg. Det ingen grunn til å være mindre redd for en pandemi i dag enn da.

Hun tror heller årsaken til den fallende bekymringen hos folk flest er at vi har vist at vi er i stand til å håndtere en pandemi.

Ønsker plass ved det viktigste bordet

Oppdraget fra regjeringen er klart: «DSB skal i 2023 prioritere verstefallsscenarioer hvor trussel- og risikovurderingene fra Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) legges til grunn.»

Totalberedskapskommisjonen anbefaler at en scenariobasert tilnærming legges til grunn for hvordan norsk beredskap bygges.

– Vi skal passe oss for bare å jobbe med verstefallsscenarioer, men når vi forbereder oss på verste, blir vi også gode på det som er mindre farlig, sier DSB-sjefen.

Hun gleder seg også over at Totalberedskapskommisjonen anbefaler å videreutvikle Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) ved at DSB og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) også blir faste medlemmer sammen med Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og det øvrige politiet.

– Vi tar ikke den beslutningen, men plassen ved bordet i den skarpeste enden av norsk beredskap vil vi gjerne ha. Jeg tror det er bra at befolkningsperspektivet kommer inn så tidlig som mulig. Der har vi mye å tilhøre.

Utreder forsterket egenberedskap

«Befolkningens motstandsdyktighet er den mest grunnleggende faktoren i beredskapen», skriver Totalberedskapskommisjon, som mener vi må klare mer enn tre dager, som er dagens krav til å passe på deg og dine uten tilgang til strøm.

– Sammen med andre aktører på feltet utreder vi nå dette. Hvor mange dager det vil bli er ikke klart, men jeg kan si at det vil bli mer enn tre, sier Elisabeth Sørbøe Aarsæther.

Hun er opptatt av at det ikke skal bli for lenge heller, for å unngå at flere enn de som absolutt trenger det – eldre og pleietrengende – belaster nød- og beredskapsetatene.

Kampanjen for egenberedskap har vært en suksess siden den ble lansert i 2018, den siste befolkningsundersøkelsen viser da også at 7 av 10 planlegger eller har styrket sin egenberedskap. Undersøkelsen viser også at eldre er mer forberedt enn yngre, og de som bor på mindre steder er mer forberedt enn folk i de store byene.

– Tilgangen på vann er aller viktigste. Så har jeg hørt at noen bekymrer seg for at vannet kan bli for gammelt. Du dør ikke av gammelt vann, og du trenger det til mer enn drikke – det meste av maten du tilbereder trenger også vann.

Nødnett i nød

Nødnettet i Norge har 65.000 abonnenter, teknologi, infrastruktur og utstyr er utdatert. Dagens kontrakt for nødnettet utløper i 2026, men en ny løsning vil ikke være på plass da. Kostnadene for å drifte det eksisterende systemet fra Telenor – og nødvendige følgeinvesteringer – er skyhøye.

Regningen havner hos DSB. Nå skal det spares betydelig summer i DSB i år og neste år. Innsparingene skal ikke gi oppsigelser i år, men Aarsæther og resten av organisasjonen er likevel bekymret for konsekvensen for evnen til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

– Nå jobber vi med hva vi må gjøre, og hva som kan vente. De ansatte er vår viktigste kapital, og for meg er det en stor lederoppgave å sørge for de føler seg trygge i jobben – og arbeidsmarkedet.

Utfordringer i kø

DSB-direktøren legger ikke skjul på at belastningen på organisasjonen er merkbar, og det er et oppdemmet behov for hvile og restitusjon etter en vedvarende annerledestilstand fra 2020. Russlands invasjon av Ukraina forsterker arbeidsmengden. Norges bistand til Ukraina koordineres gjennom DBS med politi og forsvar som sentrale samarbeidspartnere. Nato, EU og FN er blant dem som anmoder DSB om hjelp.

– Vi en beredskapsorganisasjon, og det er høy tålegrense for å løse oppdrag som både kommer brått på og er annerledes enn hovedoppdragene våre. Våre medarbeidere og ledere har vist stor fleksibilitet og evne til å levere under press, sier Aarsæther.

Du finner ikke mange statlige toppledere med hennes bakgrunn. Hun er ikke jurist, siviløkonom eller sivilingeniør. Utdanningen er journalistikk og kommunikasjon, litt statsvitenskap, etterfulgt av lederutdanning fra Solstrandprogrammet ved NHH og Forsvarets høgskole. Hun har til og med undervist kommende journalistspirer i at ordene «krise» og «katastrofe» fort gir oppslag. Hun er ikke i tvil om at redaktørstyrte medier er viktige for samfunnssikkerheten og at det disse mediene omtaler iallfall «ikke er så langt unna sannheten».

I den grad hun får tid til sosiale sammenkomster, er ikke smalltalk blant favorittene. Men her kan hun trygt senke den personlige beredskapen:

– Når folk får vite hva jeg jobber med, går praten av seg selv.