Den akademiske friheten er redusert i Europa

Det er en negativ utvikling av den akademiske friheten i Europa – også i land som Norge liker å sammenlikne seg med, viser en fersk rapport.

– Det er lett å tenke at Europa er best i klassen og ferdig med det. Men den akademiske friheten er under sterkt angrep i enkeltland, og svekkes gradvis over hele linja, sier professor Peter Maassen ved Institutt for pedagogikk i en pressemelding.

– Det står rett og slett overraskende dårlig til.

Akademisk frihet dreier seg om friheten til å undervise og lære, friheten til å forske og til å uttrykke seg.

Men det dreier seg også om rammebetingelser – som blant annet hvor selvstendige og selvstyrte universitetene er, hvilke arbeidsbetingelser som gjelder, og hvordan forskning og høyere utdanning finansieres.

Brudd på friheten i 26 av 27 land

Selv om situasjonen i Europa generelt er positiv sammenliknet med andre verdensdeler, svekkes den akademiske friheten også her, ifølge en ny rapport fra forskere ved Universitetet i Oslo.

Dette gjelder også for land Norge liker å sammenlikne seg med, som Danmark og Nederland.

– Vi ser nye og gamle trusler mot akademisk frihet i Europa. I 26 av 27 EU-land finner vi enkelttilfeller som bryter med friheten, men bare i Ungarn finner vi strukturelle brudd, sier Peter Maassen.

Maassen trekker fram flere konkrete eksempler på brudd på, eller trusler mot, den akademiske friheten:

• Ungarske myndigheter har stengt ned kjønnsforskningen.

• Forskere i flere land ble truet i sosiale medier for sin deltakelse i pandemi-relatert arbeid.

• I land som Frankrike og Danmark opplever de stadig oftere at det private næringslivet prøver å stilne kritiske forskere ved hjelp av rettslige søksmål.

• Økende politisk innblanding i å avgjøre hvilke fagfelt og områder som er vitenskapelige og hvilke ikke

• Økt politisk styring over hva akademia skal forske på og undervise i.

Verdier og prinsipper har blitt nedprioritert

I rapporten peker forskerne på ulike faktorer som sliter på den akademiske friheten i Europa: Kunnskap har fått større sosio-økonomisk betydning i kunnskapsøkonomien, kunnskap koples oftere til innovasjon, nye politiske bevegelser og partier har fått innflytelse, og sosiale medier har oppstått og økt i bruk.

I tillegg har myndighetene i mange land prioritert styring, organisering og finansiering, framfor verdier og prinsipper, når de har reformert høyere utdanning og forskning. Det har blant annet gått på bekostning av den akademiske friheten, ifølge rapportforfatterne.

Rapporten «State of play of academic freedom in the EU Member States» er skrevet av Peter Maassen, Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut og Elisabeth Lackner ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Europaparlamentets vitenskaps- og teknologipanel (STOA).