Hvem skal få beholde strømmen?

­DSB har analysert risikoen for en rekke typer alvorlige kriser, og hva slags konsekvenser de kan få. Det siste eksempelet er fra høsten 2022, og bærer navnet «Risikoanalyse av strømrasjonering – 30 % kvoterasjonering på Sør-Vestlandet» (prisområde NO2).

Siste gang Norge hadde strømrasjonering var i 1959. Scenariet DSB i samarbeid med en rekke andre aktører har analysert, er dette:

Kvoterasjonering på 30 prosent i en måned i prisområdet NO2, altså dagens Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland. Kvoterasjonering betyr at nettselskapene innfører en strømkvote for sitt område som samlet er 30 prosent mindre enn normalt.

Lite regn, lite produksjon og krig i Europa

Bakgrunnen – her i kortform – er lite nedbør, svært lav fyllingsgrad i kraftmagasinene, krig i Europa med tilhørende utfordringer med kraftsyningen fordi mange land prioriterer egne behov. På toppen kommer tekniske problemer ved enkelte vannkraftverk og dermed bortfall av kraftproduksjon. Konklusjonen er svært lav egenproduksjon av kraft her hjemme.

Sannsynlig? Ifølge DSB er den samlede sannsynligheten for at dette skal inntreffe «svært lav», bare 0,1 prosent årlig de neste 20 årene.

Klar prioritering, men …

Olje- og energidepartementet bestemmer at kvoterasjonering skal innføres. Da må nettselskapene prioritere hvilke sluttbrukere og formål som fortsatt skal få strøm og hvilke som må kutte ekstra hardt i strømforbruket. Prioriterte brukere blir skjermet for strømkutt, mens de lavest prioriterte må redusere strømbruken med godt over 30 prosent. Brukere som overskrider sin tildelte kvote, må betale et svært høyt straffegebyr. Husholdningene kan også bli direkte berørt gjennom pålegg om redusert strømforbruk i eget hjem, det vil særlig ramme dem som ikke har alternativer til strøm.

Strømmen som er igjen etter at 30 prosent er kuttet, skal prioriteres slik:

• Liv og helse

• Vitale samfunnsinteresser innenfor administrasjon og forvaltning, informasjon, sikkerhet, infrastruktur, forsyninger, mv.

• Næringsliv og berørte økonomiske interesser

Både DSB og Totalberedskapskommisjon peker på svakheter med regelverket:

• DSB: «Nettselskaper, kommuner, statsforvaltere og sektormyndigheter gir uttrykk for at det er behov for klarere sentrale føringer for hvem som skal prioriteres under en strømrasjonering».
• Kommisjonen: «Manglende kompetanse hos nettselskapene til å prioritere mellom kunder», blant annet fordi prioriteringslistene fra kommunene er mangelfulle og «viser sprikende prioriteringer og manglende konsistens, og for nettselskapene er det derfor vanskelig å bruke listene som et utgangspunkt for å prioritere mellom kunder».

Kartleggingen viser at 30 prosent kvoterasjonering har størst påvirkning på:

• Matvareforsyning (og -trygghet)
• Elektronisk kommunikasjon (Ekom)
• Sykehus (spesialisthelsetjenesten)
• Digital sikkerhet (datasentre)
• Kraftintensiv industri, olje- og gassproduksjon
• Private husholdninger

Økonomisk kan konsekvensene bli «svært store», og vi snakker milliarder:

• En full nedstengning av Kårstø i Rogaland betyr tapte gassinntekter på 1,37 milliarder kroner daglig (avhengig av gassprisen), ytterligere mangel på energi for industri og husholdninger i Europa, og tapte skatteinntekter.
• Kraftintensiv industri, som for eksempel Yara i Porsgrunn, må redusere produksjonen i takt med reduksjonen av elektrisk kraft.