– Hvorfor skal vi tåle å bli kalt enda mer nedsettende ting?

Ytringsfrihetskommisjon har foreslått endringer i straffelovens paragraf 156 og 265, som gjør det straffbart å komme med skjellsord mot offentlige tjenestepersoner, som politi, eller utøvere av det som kalles særlig utsatte yrkesgrupper.

Kommisjonen mener «det er betenkelig at skjellsord i seg selv skal være straffbare», og viser til at ord som «tulling», «jævla idiot» og «kålorm» er nyere eksempler på ytringer som er blitt straffet når de er rettet mot politiet.

Politidirektoratet, de politiansattes arbeidsgiver, støtter kommisjonen og skriver i sin høringsuttalelse: «Straffbar forulemping av offentlig tjenestemann ved skjellsord etter dagens praksis synes å være for lav», og at terskelen derfor bør heves. Og: «Eksemplene kommisjonen trekker frem, må etter vårt syn ligge innenfor grensene for hva som er lov å si i affekt, i møte med myndighetene».

Beskriver feil virkelighet

Unn Alma Skatvold ble i mars 2022 som aller første kvinne valgt til leder i Politiets Fellesforbund (17.000 medlemmer) etter å ha vært nestleder siden 2013. Hun er utdannet ved Statens politiskole.

Skatvold og Politiets fellesforbundet mener Ytringsfrihetskommisjonen skaper «en virkelighetsbeskrivelse som bryter med det de fleste tjenestemenn opplever i sitt daglige arbeid».

– Skjellsordene som er beskrevet over fremstår som uskyldige i seg selv, men uten bakgrunnskjennskap til hendelsen de ble fremsatt i er det umulig å si noe om krenkingens karakter. Våre tilbakemeldinger tyder heller på at tjenestemenn stadig og i økende grad blir utsatt for til dels grove skjellsord knyttet til sin tjenesteutførelse, sier hun.

Terskelen allerede forhøyet

Forbundslederen mener terskelen for straffbare skjellsord allerede er forhøyet:

– Mange vegrer seg for å skrive anmeldelser fordi man ser at rettspraksis er annerledes. Eksempelvis har nedsettende ord som «griser», «drittsekk», «jævel» og den type skjellsord blitt justert til ord tjenestepersoner «må tåle» som følge av tjenesten sin.

Skatvold understreker også at skjellsord alene sjelden fører til anmeldelse:

– De fleste retter seg i like stor grad mot truende og «trassig» oppførsel i situasjonen om skjellsordene alene. Her stiller vi oss også kritisk til en tydelig samfunnsutvikling som går i retning av at enkeltpersoner i større grad mener selv å kunne diktere hvordan de skal bli møtt av og kunne behandle offentlige tjenestepersoner. Grensen for hva som er godtatt oppførsel og «normal» sjikanerende ordbruk blir stadig utfordret.

Sjikaneres i sosiale medier

Hun syns det er «vanskelig å argumentere for at det å kalle noen for både «idiot, tosk, kuk, gay, dritt» osv. har noe med ytringsfrihet å gjøre».

– En kan nok godt si at dette er noe en allerede i dag godtar i utstrakt grad, spesielt i forbindelse med tjenestehandlinger som pågripelser eller håndtering av rusede personer. Problemet med en ytterligere liberalisering av dette regelverket vil være at en i større grad må godta slikt utenfor selve tjenestehandlingen også. Vi ser en økende trend mot at tjenestepersoner blir sjikanert for sitt arbeid når man er ute på byen med familie eller venner, på butikken og ikke minst åpner det for «skjellsord» på sosiale medier.

I 2022 svarte over 4500 forbundsmedlemmer på en undersøkelse der noen av spørsmålene gjaldt «trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie».

– 3 av 10 svarte at de har opplevd ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten rettet mot seg selv eller sin familie, som de knytter til jobben som politiansatt. 15 prosent av dem som svarte hadde også opplevd å bli hengt ut eller sjikanert på sosiale medier som følge av jobben i politiet.

Politiets fellesforbund jobber aktivt for et bedre vern av de politiansatte gjennom blant annet bedre identitetsskjerming.

– Politiansatte skal også ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Vi mener at dagens lovverk er oppstykket, utilstrekkelig og dekker ikke politiansattes behov for blant annet identitetsskjerming i det daglige.

Skatvolds konklusjon er klokkeklar:

– En ytterligere liberalisering av dette regelverket vil være feil vei å gå.

Politiforum publiserte i september en undersøkelse som viser at nesten 6 av 10 politiansatte vurderer, eller har vurdert å slutte i politiet i løpet av de siste to årene. Økt arbeidsbelastning er en sentral begrunnelse.

– Det er jo nærliggende å si at sjikanering og trusler er med på å påvirke totalbelastningen i negativ retning for alle dem som blir utsatt for dette, sier Skatvold.

Smertestillende skjellsord

Politidirektorat viser i sitt høringssvar til at «bruk av banne- og skjellsord har vist seg å ha en smertestillende effekt», med henvisning til forskning på at studenter klarte å holde hånden i iskaldt vann lenger om de bannet.

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad skriver: «Kommisjonen advarer mot å bruke straff som i praksis hindrer folkelige og mellommenneskelige ytringer mot myndighetsutøvelse. Politidirektoratet er enig i at det må være rom for mellommenneskelige reaksjoner i møte med myndighetene. Politiet må derfor også tilpasse seg toleransenivået i tråd med ytringsrommet og den alminnelige samfunnsutviklingen, og gi rom for den umiddelbare responsen uten at denne møtes med straff».

Han understreker samtidig at når «vedvarende eller truende atferd forhindrer politiet i å utøve sin tjeneste, må hensynet til vernet av tjenesteutøvelsen fremdeles veie tyngst».

Skatvold er enig med Politidirektoratet i at det må være rom for mellommenneskelige reaksjoner i møte med myndighetene.

– Dette mener jeg de politiansatte i det daglige er svært dyktige til å ivareta gjennom skjønn i sin tjenesteutførelse. En må ikke være i den villfarelsen at en tror at alle som banner til politiet blir anmeldt for dette. Dette er noe en som politi ofte opplever når en jobber med og håndterer mellommenneskelige konfrontasjoner og personer i krise, sier hun.

Skatvold synes det er synd at Politidirektoratet som arbeidsgiver «ikke anerkjenner denne evnen de ansatte har til å utøve godt skjønn i arbeidshverdagen».

– Ved å heve denne terskelen risikerer man å begrense de politiansatte sin mulighet til å utøve god polititjeneste, og i ytterste konsekvens kan dette medføre at de anmeldte blir hardere straffet for de samme lovbruddene.