Nå skal BPA-tildelinger sentraliseres i Oslo

­

Bystyret i Oslo tok byrådet på sengen rett før valget, da et forslag om å starte et prøveprosjekt med sentraliserte vedtak og sentral finansiering av brukerstyrt personlig assistent (BPA) fikk flertall. Byrådskoalisjonen med Arbeiderpartiet, MDG og SV var ikke enige i dette, men deres støtteparti i bystyret, Rødt, stemte med opposisjonen.

− Alle ønsker det samme, nemlig en mer lik vurdering av tjenestebehovet, uavhengig av hvilken bydel du bor i. Men byrådet har vært skeptisk til sentralisering av disse vedtakene da mange som mottar BPA har andre helse og omsorgstjenester i tillegg. Det er i bydelene man ser helheten og kan sette sammen et mest mulig individuelt tilpasset opplegg rundt den enkelte, sier avtroppende byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, Marthe Scharning Lund.

Hvordan den kommende prøveordningen vil se ut, er foreløpig uklart. Det blir opp til det nye byrådet å forslå hvordan dette kan gjennomføres best mulig.

− Vedtaket var nokså rundt formulert. Vi skal også sette av en pott penger til dette, men må se nærmere på hvor mye. Det vi vet er at ordningen skal vare i to år, sier byråden, og fortsetter:

− Denne sentraliseringen kan jo gi likere vedtak. Vi var som sagt skeptiske i utgangspunktet, da det kan komplisere muligheten til individuelle tilpasninger med andre typer tjenester. Når det er sagt, er jo alle i bystyret enige i intensjon, som er å sikre mer likebehandling.

Setter inn tiltak

Dagens Perspektiv har i en egen sak omtalt noen til dels «hårreisende» eksempler på språkbruken i den kommunale korrespondansen med funksjonshemmede (se egen sak på side 30).

Også byråd Marthe Scharning Lund mener dette er uakseptabelt.

− Jeg har sett eksempler på denne type korrespondanse tidligere. Da var min umiddelbare reaksjon at dette ikke er i tråd med god forvaltningspraksis. Dette har jeg gitt klar beskjed om. Ingen skal bli verken snakket til eller skrevet til på denne måten, sier byråden for helse, eldre og innbyggertjenester.

Scharning Lund mener slike eksempler viser at kompetansen om CRPD, BPA og andre rettigheter for funksjonshemmede er for lav ute i bydelene.

− Men selv om du kan lovverket, skal du ikke kommunisere med folk på den måten, sier hun, og peker på at flere tiltak er satt i gang for å bedre sitasjonen.

− Kompetansegapet er for stort. Vi har utpekt en fast kontaktperson for CRPD og funksjonshemmedes rettigheter i hver eneste bydel. Vi har også gjort det obligatorisk for bydelskontaktene og deres ledere å delta på Statsforvalterens kurs om CRPD.

«Foregangskommune for CRPD»

I tillegg har byråden bedt helseetaten å utvikle et eget kompetanseprogram for saksbehandlere der CRPD inngår, og brukerorganisasjonene skal tas med på råd.

− Vi trenger et felles rammeverk for hvordan vi skal tildele BPA og andre tjenester for denne gruppen. Hvis du flytter innen kommunen for eksempel, skal vedtak fra bydelen du flytter fra være med i vurderingene som tas i den nye, framhever Scharning Lund.

Oslo vil gjerne bli sett på som en «foregangskommune for CRPD». Målsettingen er derfor at kommunen skal legge menneskerettighetene i CDPR til grunn for alle sine tjenester overfor funksjonshemmede.

− Og for å få til det, må forståelsen av hva det innebærer opp i hele kommunen. Det er derfor vi gjennomfører systematisk og obligatorisk kursing og etablererer faglige nettverk som saksbehandlerne kan lene seg på, sier Marthe Scharning Lund.