Tar grep etter korona-uenighet: Nå skal rollefordelingen mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet klargjøres

­− Regjeringen vil ha en gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Hovedmålet er effektiv ressursbruk og avklaring av roller og ansvar mellom etatene, og arbeidsfordelingen mellom etatene og Helse- og omsorgsdepartementet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Det er helseambassadør og tidligere direktør for Forskningsrådet John-Arne Røttingen som på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nå jobber med ulike løsninger for en reorganisering av de statlige helseetatene. Etatene som omfattes av arbeidet er Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI), Direktoratet for E-helse, Statens legemiddelverk og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Helsetilsynet og enkelte andre statlige helseetater vil ikke berøres av denne omorganiseringen.

− Kartleggingen skal avdekke uklare ansvarsforhold, ulik rolleforståelse og organisatoriske forhold som kan bidra til at ressursene ikke benyttes effektivt, sier Kjerkol.

Uenighet om koronatiltak

Årsaken til at dette arbeidet er satt i gang bunner etter det Dagens Perspektiv forstår blant annet i hvordan koronapandemien ble håndtert av de statlige myndighetene. Både koronakommisjonen og flere medieoppslag har vist til flere tilfeller av faglig uenighet mellom Helsedirektoratet og FHI når det kom til hvilke tiltak som burde settes inn for å begrense smitten, og hvem som hadde ansvaret for hva. Koronakommisjonen var tydelig på at rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet var uklar, og at uenigheten dem imellom var uheldig.

Både assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og FHI-direktør Camilla Stoltenberg med hver sin bok i etterkant av pandemien, der uenighetene etatene imellom ble omtalt.

Nakstad beskriver «ulik situasjonsforståelse» mellom FHI og Helsedirektoratet og skriver i sin bok at FHI ikke ville stille seg bak anbefalinger om for eksempel maksimalt fem personer i sosiale sammenhenger. «Dermed så det ut til at løpet igjen var kjørt med tanke på å snu den andre smittebølgen i Norge», skriver han.

I Stoltenbergs bok (som er ført i pennen av journalist Lilla Sølhusvik) skildres det blant annet ifølge Dagsavisen at Nakstad ble innkalt til oppvaskmøte med FHI etter et utspill i Dagbladet før skolestart i august 2020 om smittespredning blant barn. Nakstad viste til studier som antydet at barn hadde en større rolle i smittespredningen, det motsatte av hva FHI gjentatte ganger hadde sagt.

Det skal med andre ord ha vært ganske steile fronter mellom toppbyråkratene i de to etatene.

Resultatet kommer i revidert nasjonalbudsjett

Helseminister Kjerkol sier til Dagens Perspektiv at det er flere grunner til at denne gjennomgangen av helseforvaltningen kommer nå.

− De siste store endringene ble gjennomført i 2001-2002 og 2015-2016. I tillegg til den generelle utviklingen i samfunnet har vi vært igjennom en pandemi og opplever krig i Europa, samtidig som vi må forvente strammere budsjetter de neste årene. Dessuten har Koronakommisjonen anbefalt en gjennomgang og klargjøring av roller og ansvar til nasjonale myndigheter, statsforvaltere og kommuner i en krisesituasjon.

− Hva ønsker dere å oppnå med dette?
− Det overordnede målet er å organisere én samordnet helseforvaltning på en god og effektiv måte. Det betyr blant annet mer effektiv bruk av ressursene, og mindre dobbeltarbeid og uklare ansvarsforhold, forteller Kjerkol.

− Vi ser blant annet på koblingen mellom digitalisering og helsefaglige behov, på ansvarsfordelingen innen smittevernområdet, ansvaret for helseberedskap og på bedre utnyttelse av helseregistrene.

− Er det snakk om en omfattende omorganisering av hele helseforvaltningen?

− Det er det for tidlig å si noe om. Vi avventer rapporten fra prosjektet og styringsgruppen. Deretter vil det være en beslutningsprosess i departementet og regjering frem mot fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i mai, sier helseministeren, og legger til:

− Mandatet åpner for flytting av ansvar og oppgaver. Det åpner også for eventuelle endringer i virksomhetsstrukturen, inkludert i antall etater og mandater for de fem berørte etatene. De eventuelle organisatoriske og budsjettmessige endringene skjer tidligst fra 1. januar 2024.

Ressursbruk og avklaring av roller og ansvar

John-Arne Røttingens overordnede oppdrag lyder som følger: «Det etableres et prosjekt for gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Hovedmålet er å bidra til effektiv ressursbruk og avklaring av roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen».

Etter det Dagens Perspektiv forstår har Røttingen snakket med en rekke nøkkelpersoner fra de involverte etatene, samt brukere og annen ekspertise. Han skal etter planen legge fram forslag til løsninger i midten av februar.

Ifølge kilder som sitter tett på de aktuelle etatene, kan resultat bli at beredskap og smittevern legges ett sted, og at man oppretter en ny, stor statlig helseetat. Imidlertid vil dette alternativet være såpass drastisk at politikerne vil kvie seg for å sette i gang en så stor endring på nåværende tidspunkt, mener en kilde.

En annen sannsynlig endring handler om helsedata og helseregistre. Det er flere etater som sitter på og drifter helsedata innen sine områder. Flere i sektoren mener dette burde samles ett sted, og at det da vil gi synergieffekt. Dersom det skjer, er det sannsynlig at det blir Direktoratet for e-helse som «får» alle helseregistrene, noe andre etater med egne helsedataregistre ikke ønsker. Alle vil helst ha kortoll over «sine data».

Følgende punkter er noen av de problemstillingene Helsedepartementet ønsker en gjennomgang av:

• Smittevern og beredskap − grenseoppgang mellom roller og ansvar

• Rolleavklaring mellom etatene på legemiddelfeltet

• De ulike etatenes forhold til spesialhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten

• Kommunenes behov for støtte og veiledning

• Helseregistre − flere etater har betydelig miljø på helsedata – dagens organisering skaper utfordringer for tilgang til helsedata, særlig ved behov for data på tvers av registre

• Uklare grenseflater mellom Direktoratet for e-helse som myndighet og Norsk helsenett som tjenesteleverandør

• Uklar fordeling av ansvar for digitaliseringstiltak mellom Helsedirektoratet, FHI og Direktoratet for e-helse

• Avstand mellom digitalisering og tjenesteutvikling

• Duplisering av kompetanse både på helsefag og IKT-fag

• Manglende helhetlig koordinering og prioritering av digitaliseringstiltak overfor kommunesektoren