Tid for handling i helsevesenet – mer arbeidsdeling og større jobbmobilitet

­Dette er noe av det som kommer fram i den såkalte Helsepersonellkommisjonen som torsdag formiddag la fram sin 300 sider lange rapport om personellsituasjonen i norske helsevesen fram mot 2040, «Tid for handling».

− Nå må vi erkjenne det ingen tør si, at det ikke er noen vei utenom at det blir færre ansatte per pasient, sier utvalgsleder Gunnar Bovim.

– Det hjelper ikke med en milliard her og en der, og jeg mener ikke færre ansatte i helsevesenet totalt, men færre per pasient. Noe annet går ikke opp. Vi må snakke med innestemme om dette.

Bakgrunnen for denne erkjennelsen finner man i demografiutviklingen og i antall i yrkesaktiv alder i årene som kommer.

De siste 20 årene har det blitt 40.000 flere over 80 år i Norge. Fram til 2040 blir det 250.000 flere. Denne veksten fortsetter også etter 2040.

– Og det blir ikke flere i arbeidsfør alder, det blir flere som trenger oss, sier Bovim.

Bovim viser også til at veksten i etterspørselen etter arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten kommer til å øke. I 2040 vil sykehusene trenge 50.000 flere årsverk i sykehusene enn i dag. Behovet er det dobbelte i kommunene – der vil det trenges rundt 100.000 flere ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

En utfordring, ifølge Bovim, er at også andre sektorer vil være i manko på fagfolk.

Det er ikke bare helse og omsorg som trenger folk. Det grønne skiftet trenger masse folk. Skoler og barnehager trenger masse folk. Forsvaret trenger masse folk …

− Det er 350.000 årsverk i helse og omsorg allerede. Derfor må vi innse at det vil bli færre ansatte per pasient i tiden som kommer enn hva som er tilfellet i dag.

Men Bovim-kommisjonen mener det er mulig å opprettholde et godt helsevesen dersom man organiserer seg og jobber litt annerledes.

Nye strukturer

For eksempel mener kommisjonen at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten (sykehusene) og kommunene er en utfordring. Samhandlingen mellom de to nivåene i helsevesenet fungerer ikke optimalt. Den såkalte samhandlingsreformen som kom i 2009 har med andre ord ikke vært en udelt suksess, skal vi tro kommisjonen.

− Vi bør utrede mulighetene for å organisere helsevesenet eller en større del av det i ett, og ikke to nivåer, sier Bovim, og påpeker at utvalget er delt i denne anbefalingen. Et slikt grep innebærer i praksis at staten i så fall vil måtte overta en del av de helse- og omsorgstjenestene som i dag er kommunalt ansvar. Eldreomsorgen kan dermed bli statlig.

Det sitter dog langt inne å få med seg regjeringen på akkurat dette forslaget. I sine kommentarer til kommisjonens arbeid, var dette et av de få forslagene som helseministeren avviste nærmest direkte.

− Også sykehusstrukturen som sådan bør man vurdere om er god nok, sier Bovim og antyder færre og mer spesialistorienterte sykehus i framtiden.

«Bygg nedenfra»

Gunnar Bovim illustrerte helsevesenet som en pyramide, der de hvasseste spesialistene var på toppen, og de pårørende og frivillige var «på bunn».

Kommisjonen mener denne pyramiden må bli bredere – altså med flere ressurser i de nedre delene av pyramiden. I praksis betyr det at enda flere oppgaver må overlates til pårørende og frivilligheten. Men det viktigste grepet her, er ifølge Bovim & co at helsefagarbeidere får flere oppgaver og større ansvar. Blant annet må helsefagarbeiderne tilbake til sykehusene, mener kommisjonen.

− Hvor ble det av helsefagarbeiderne? De forsvant fra sykehusene på tidlig 2000 tall, sier Bovim. Han mener helsefagarbeiderne må overta en del av oppgavene til sykepleierne, slik at disse kan drive mer med sykepleie og mindre med stell og vask og andre ting.

Videre bør sykepleiere kunne overtak en del av de enklere oppgavene som i dag kun kan gjøres av leger.

Vi må altså «ta unna» flere pasienter «nede» i pyramiden, og bygge en bredere pyramide.

«Hus og hytte»

Når det gjelder utdanning og kompetanse, er kommisjonen tydelig på at «vi må styrke generalistkompetansen».

− Må utdanne det vi har behov for, der vi har behov for det, framhever Bovim.

Med andre ord: Vi trenger ikke flere campuser med medisinstudier, men flere videregående skoler med helsefag.

Et annet poeng Gunnar Bovim trakk fram under sin presentasjon torsdag, var det han selv sammenlignet med nordmenns bruk av «hus og hytte» − du bor i huset ditt, og besøker hytta jevnlig.

Hvor elegant det retoriske grepet er, kan sikkert diskuteres, men Bovims poeng er at helse-ansatte, og da særlig sykepleiere, må kunne jobbe flere steder – både geografisk og avdelingsmessig i framtiden. Sykepleiere på medisin bør ha en «hytte» på intensiven, altså kunne bli kalt inn dit eller ta vakter der ved behov. Eller at sykepleiere som kun jobber på dagtid ved en poliklinikk i tillegg må jobbe noe på sengepost, altså utenom dagtid.

Den 300 siders rapporten har en rekke andre forslag også. Her er noen få andre:

• Unngå unødvendig behandling, og reduser de lavt prioriterte oppgavene. Viktig i så måte: Ikke la de private helseaktørene «ta dem». Da får jo ikke helsepersonell i stort i realiteten mer tid til å gjøre det vesentlige.

• Vi må tåle å gjøre flere «begrensende valg». Det betyr at man ikke alltid kan gi alle «maksimal behandling». Det må bli enklere å si «nok er nok». Viktig i så måte: Da må politisk nivå slutte med «overbudsretorikk».

• Teknologi og digitalisering. Vi må automatisere «alt vi kan». Særlig der menneskelig kontakt ikke gir stor tilleggsverdi. Viktig i så måte: Må utvikle personellbesparende teknologi (ikke teknologi som krever flere folk).

− Vi må stå sammen i denne virkeligheten, sier Gunnar Bovim. For hvis man ikke tar grep med personellsituasjonen i helsevesenet kan man risikere å måtte innføre allmenn arbeidsplikt i helse- og omsorgssektoren, altså en slags «verneplikt» for alle innbyggere.

− Vi foreslår ikke dette nå, men klarer vi ikke skjerpe oss, mener flertallet i utvalget det må utredes, sier Gunnar Bovim.

– Helsepersonellkommisjonen har gitt oss en virkelighetsbeskrivelse som vi sammen må ta på alvor, og sier selv de ble etablert på riktig tidspunkt. Jeg vil takke dem for en viktig rapport. Den viser at vi nå må handle, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Nå er den omfattende rapporten sendt på høring. Høringsfrist er 2. mai.