Lavere tillit viser at folk reagerer når det er dårlige tider, mente flere paneldeltakere på Bedre stat- konferansen. Fra høyre programleder Eirik Bergesen, forsker Marte Winsvold, forsker Jørn Ljunggren, politileder Rune Swahn. 

Foto

DFØ.

Stat & Styring:

Bra med svekket tillit

Publisert: 12. februar 2024 kl 09.34
Oppdatert: 12. februar 2024 kl 09.34

­

Dagens Perspektiv samarbeider med redaksjonen i Stat & Styring, og publiserer med jevne mellomrom aktuelle saker om politikk og forvaltning som også kan leses på statogstyring.no

Nordmenns tillit til myndighetene har ikke vært lavere siden 2010, skriver Direktoratet for økonomistyring og forvaltning (DFØ) i sin ferske rapport om resultatene fra Innbyggerundersøkelsen 2024. I denne undersøkelsen svarer 8600 nordmenn på spørsmål om deres tilfredshet og tillit til et stort spekter av offentlige myndigheter.

Den gjennomsnittlige tilliten til kommunale og statlige myndigheter har sunket jevnt og trutt siden 2017, og er nå på et nivå som er det laveste siden disse undersøkelsene startet i 2010.

Lettet over lav tillit

Det er domstolene og Politiet som har høyest tillit blant folk i Norge, mens de de politiske partiene har lavest tillit. Undersøkelsen viser også at det er regjeringen og Stortinget som opplever størst nedgang i tillit siden 2021.

DFØ skriver i sin rapport om undersøkelsen også at "Innbyggere med lavest tillit til andre, har også betydelig lavere tillit til offentlige institusjoner. Årets undersøkelse viser dessuten at nedgangen i tillit til offentlige institusjoner er størst hos innbyggere med lav tillit til andre."

Saken fortsetter under annonsen

Resultatene ble diskutert på DFØs årskonferanse, også kalt Bedre stat - konferansen, hvor mer enn 700 statsansatte fra departementer, statlige etater og virksomheter deltok. I en paneldebatt om resultatene av innbyggerundersøkelsen, sa forsker Marte Winsvold fra Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo:

– Jeg er jo nesten litt lettet over at tilliten til politiske institusjoner har gått ned etter alle de skandalene som har vært. Det hadde vært innmari rart om ikke folk la merke til det.

Reagerer på nedgangstider

Winsvold som er blant de mest erfarne norske forskerne på feltet tillitsbasert ledelse og organisering, mente at synkende tillit også kunne være uttrykk for en fundamental endring.

– Det kan jo være et uttrykk for en sunn skepsis fra en kritisk befolkning som følger med, og som tenker at politiske institusjoner og personer faktisk ikke er tilliten verdig. Det tenker jeg er bra. Hvis grunnen til at tilliten går ned er at det faktisk har skjedd noe fundamentalt, så er det illevarslende.

Marte Winsvold tolket resultatene som et uttrykk for den økonomiske utviklingen:

– Nå ser vi at tilliten går ned også til de institusjonene som ikke har vært gjenstand for de store skandalene. Men det har jo vært økonomiske nedgangstider, og når folk har det dårlig og utrygt så blir de mindre tilfreds. Det er vanskelig å skille mellom tilfredshet og tillit, og når folk kanskje opplever at de offentlige institusjonene som skulle hjelpe dem, ikke hjelper dem i tilstrekkelig grad så gir de uttrykk for at de har lav tillit.

Saken fortsetter under annonsen

Winsvold fikk støtte av en annen forsker, Jørn Ljunggren ved Senter for velferd og arbeidslivsforskning, Oslo Met.

– Det er jo ikke ønske fra noen at man skal ha blind tillit og stole på myndigheter og andre helt uavhengig av hva de driver med. Samtidig så trenger vi den tilliten for at demokratiet, for at relasjonene i samfunnet skal fungere. Så ett eller annet sted i mellom der ligger det et kritisk punkt for hvilket nivå av tillit vi trenger.

Ljunggren la også vekt på at det er store sosiale forskjeller i tillitsnivået blant befolkningen. Folk som har det bra økonomisk og på andre måter , har høyere tillit til myndighetene, mens folk med lavere levestandard har mindre tillit.

Jeg er jo nesten litt lettet over at tilliten til politiske institusjoner har gått ned etter alle de skandalene som har vært. Det hadde vært innmari rart om ikke folk la merke til det

Mer korrupsjon

Et annet oppsiktsvekkende resultat fra undersøkelsen er at hele 60 prosent av de spurte mente at det foregikk ulike former for korrupsjon i staten. Dette er en klar økning fra undersøkelsen i 2021, da 40 prosent mente dette.

Dette mente Ljunggren kunne ha en helt enkel forklaring, på bakgrunn av de mange skandalene rundt pendlerboliger, butikktyverier, aksjehandler i politiske kretser.

Saken fortsetter under annonsen

– Den korrupsjonsmålingen kan jo skyldes noe så enkelt som at hvis en del av befolkningen opplever at det går an å tuske til seg goder uten at det har noen seriøse konsekvenser så kan jo det vurderes som korrupsjon.

Et av spørsmålene som også ble tatt opp i paneldebatten var om dette fallet i tillit kan få konsekvenser for den pågående tillitsreformen, fordi det ofte kreves mer dokumentasjon og kontroll når det oppdages brudd på lover og regler.

Kontroll og tillit

Konsekvensene for den pågående tillitsreformen av fallet i befolkningens tillit ble også diskutert: 

– Fall i tilfredshet pleier man å møte med intensivert kontroll og strammere styring, og ihvertfall hvis det har vært noen skandaler, sa Marte Winsvold. - Tillitsreformens logikk er jo helt motsatt; de ansatte skal få mer tillit og mindre kontroll. De skal bruke faglig skjønn til å vurdere hvordan man skal gi gode tjenester. I siste instans skal jo dette gi bedre tjenester som igjen vil gjøre at innbyggerne får høyere tillit.

Men Marte Winsvold mente at selv om det ville komme krav om mer kontroll i lys av det synkende tillitsnivået, var det ikke noen grunn til å gi opp tillitsreformen:

– Forskning i kommuner viser at dilemmaet mellom kontroll som innbyggerne trenger og ønsket om å slippe de ansatte fri til å utøve faglig skjønn, det oppløser seg på et eller annet vis i praksis. Så ikke gi opp tillitsreformen, oppfordret hun.

Saken fortsetter under annonsen