Ingvild Kjerkols nye plan får lunken mottakelse

­Mer samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, er hovedbudskapet i regjeringens ferske helse- og samhandlingsplan, som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la fram fredag. Det planlegges også endringer i finansieringen, samt økt satsing på rekruttering og såkalt oppgavedeling.

Regjeringens Nasjonale helse- og samhandlingsplan dekker følgende seks temaer:

• Tiltak for å styrke rekrutteringen og beholde flere kompetente ansatte i helsetjenesten

• Endring av finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten

• Utprøving og innføring av nye organiseringsformer, blant annet mer samarbeid mellom kommunal og statlig helsetjeneste

• Mer digitalisering av helse- og omsorgstjenestene

• Enklere og tydeligere regelverk for både pasienter, fagfolk og forskere

• Endringer for å styrke allmennlegetjenesten

Mottakelsen Kjerkols nye plan får fra opposisjonen på Stortinget og organisasjonene i helsesektoren er heller lunken. Men det finnes noen smil der ute også.

Mangelfull

– Regjeringens analyse av hva helsetjenesten må levere på i dag og fremover er mangelfull, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

– Realiteten er at oppgavene blir mer sammensatte. Pasientene lever lengre og er mer skrøpelige. Det krever nærledelse og personell med økt kunnskap, sier Sverresdatter Larsen.

Sverresdatter Larsen mener likevel det er flere gode tiltak i planen.

– Satsing på fødsel- og barselomsorg, økt kompetanse hos fagarbeider og forbedret sykehusfinansiering er positivt. Mer tverrfaglige fastlegekontor, altså primærhelseteam, hvor flere personellgrupper bidrar med sin kompetanse, er også et skritt i riktig retning. Disse gjennomslagene har Norsk Sykepleierforbund (NSF) jobbet for lenge, sier hun.

NSF-lederen er også positiv til mer ansvars- og oppgavedeling.

– Oppgavedeling må imidlertid ta utgangspunkt i pasientenes behov, ikke kun en yrkesgruppe slik regjeringen legger opp til, sier hun, og kommer med et aldri så lite hjertesukk:

– Krisen i helsetjenestene blir ikke løst uten at regjeringa gjør reelle tiltak for å beholde, rekruttere og mobilisere sykepleiere og annet helsepersonell. Alle mål som foreslås i denne planen, avhenger av nok personell med både generell og spesialisert kompetanse, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Også Legeforeningen etterlyser økte bevilgninger og flere konkrete tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell, og da i særdeleshet leger.

– Den nye planen staker ut en kurs Legeforeningen lenge har etterlyst. Planen løser likevel ikke utfordringene helsetjenesten står overfor. Det er behov for en rekke langsiktige tiltak for å sikre en fortsatt sterk og fremtidsrettet offentlig helsetjeneste, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime.

– Dette inkluderer også et tettere samarbeid med ideelle og private som et godt supplement, fortsetter hun.

Rimes kolleger i Psykologforeningen er positive til planene om mer samhandling mellom tjenestene, og ser fram til å se sykehusene følge opp kravet om å prioritere psykisk helsevern i sine bevilgninger.

– Det er positivt at planen legger opp til å hjelpe pasienten inn i arbeid og et mestrende liv. Derfor er det godt at regjeringen legger opp til å styrke arbeidsrettet rehabilitering med mer samarbeid mellom helsetjenester og NAV, sier Psykologforeningens president Håkon Kongsrud Skard.

Fornøyde i Fagforbundet

– Jeg er skuffet. Meldingen er mest av alt en symptombeskrivelse og presenterer ikke løsninger på prekære utfordringer, sier NITO-president Trond Markussen.

– Vi har allerede nok kunnskap til å lage forslag til tiltak som kan løse den største utfordringen norsk helsevesen står overfor i dag, nemlig mangel på kompetanse og rett kompetanse. Jeg frykter at vi kan få mange flere liknende saker som vi har sett i Helse Nord framover; konflikt og ikke løsninger på personellbehov i en tid med færre ressurser og folk, sier han.

Fagforbundet er imidlertid mye mer fornøyde. Særlig med at regjeringen vil at flere yrkesgrupper skal dele på oppgavene i helsevesenet, og også vil satse sterkere på fagarbeiderne. Forbundsleder Mette Nord mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan er et godt virkemiddel for å løse utfordringene i helsevesenet.

– Det handler til syvende og sist om at pasientene vil få et bedre helsetilbud. Med god oppgavedeling, hele, faste stillinger og faglig utvikling for hele laget vil de ansatte få det bedre på jobb og våre eldre og syke får et bedre helse- og omsorgstilbud, sier Mette Nord.

Fagforbundet er opptatt av at flere må få heltidsstillinger og makte å jobbe heltid. I dag jobber 7 av 10 i kommunal pleie og omsorg deltid, og det er kun 19 prosent av alle helsefagarbeiderstillinger som utlyses i heltid.

– Forutsetningen for alle planer i helsevesenet avhenger av at vi løser deltidskrisa, og gir helsearbeidere hele og faste stillinger. Om vi ikke gjør det vil vi ikke klare noe av det andre, sier forbundsleder Nord.

KS forventer mer penger

– Dette er gode forslag som må følges opp med penger og konkrete tiltak, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

– Her er flere gode forslag som vil kunne hjelpe kommunene i arbeidet med å gi innbyggerne gode helsetjenester, samtidig som presset på tjenestene stadig øker. Bedre omstilling og mer effektiv ressursbruk i kommunene krever tydelige prioriteringer nasjonalt, og statlige myndigheter må gi realistiske forventninger til innbyggerne om hva kommunene og fylkeskommunene kan tilby, sier Gunn Marit Helgesen.

– Det er svært gledelig at regjeringen i denne stortingsmeldingen sier at helsepersonell skal bruke mindre av arbeidstiden på rapportering og mer på pasientnært arbeid, sier Helgesen.

– Det er riktig og helt nødvendig å forbedre samhandlingen i helsetjenesten, sier Odd Erik Stende, direktør for samfunnspolitikk i Spekter. Han mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan peker ut en retning som forutsetter vilje og evne til prioritering, endring og omstilling.

Spekter og helseforetakene har i flere år pekt på utfordringene arbeidstidsbestemmelsene gir for drift av sykehus og sykehjem. For Spekter er det viktig å sikre arbeidsgivers myndighet til å ivareta ansvaret for å bemanne tjenesten, samtidig som arbeidstakerne opprettholder et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

– Tiltaket i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og oppdraget til helseforetakene om å prøve ut alternative arbeidstidsordninger er godt, og det blir interessant å se hvilke erfaringer slike forsøk kan gi, sier Stende.

– Spekter støtter også initiativet i helse- og samhandlingsplanen for økt satsing på oppgavedeling mellom forskjellige grupper av helsepersonell, sier han.

Opposisjonen er kritisk

Det er kanskje ikke så overraskende at opposisjonspartiene på Stortinget ikke akkurat roper ‘hurra’ over den nye planen.

SVs Marian Hussein sier til NTAB at det «ser ut som planen går i riktig retning», men at det går altfor sakte.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det er en manglende vilje til å ta tak i problemets rot. Den ligger i selve måten vi driver sykehus på. Sykehus er velferd og i dag lider det under markedstenkningen i helseforetaksmodellen, sier hun.

Verken Høyre eller Frp tror planen vil hjelpe noe særlig på helsekøene.

– Dette er oppskriften på lengre ventetider når regjeringen fjerner sykehusenes motivasjon for å behandle flere pasienter, sier helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen i Høyre.

– Utfordringen er at planen kommer altfor sent, og mens Kjerkol har vært helseminister har det blitt rekordhøy ventetid for å få sykehusbehandling, sier Bård Hoksrud.

Rødts Seher Aydar kaller planene «en puslete dytt».

– Selvfølgelig er vi glade for at regjeringa tar ned andelen innsatsstyrt finansiering, men dette kan fremdeles føre til at fødsel og psykisk helse blir salderingsposter, sier hun til NTB.

KrF-leder Olaug Bollestad sier planen inneholder «mange ord om mye som allerede eksisterer i norsk helsetjeneste.»

– Tiltakene skal gjennomføres innenfor den eksisterende økonomiske rammen, og da er jeg spent på om tiltakene er verdt mer enn papiret de er skrevet på, sier hun.