Stat og styring: Må fokusere mer på effektivitet

Dagens Perspektiv samarbeider med redaksjonen i Stat & Styring, og publiserer med jevne mellomrom aktuelle saker om politikk og forvaltning som også kan leses på statogstyring.no

­Dette er et av de viktigste forslagene fra utvalget som har vurdert Riksrevisjonens virksomhet. Dette utvalget som ble satt ned av Stortinget i april 2021, har vært ledet av professorene Frøystein Gjesdal og Signy Irene Vabo, og var satt sammen av akademikere, politikere og en kommuneadvokat.

En av metodene utvalget har brukt i arbeidet med rapporten er en evaluering av revisjonens virksomhet foretatt av konsulentfirmaet Agenda Kaupang. Dette firmaet har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse blant stortingspolitikere, og ansatte på ulike nivåer i forvaltningen. En av konklusjonene i evalueringen er at revisjonen bidrar lite til å forbedre måten forvaltningen drives.

Bidrar lite på viktige områder

Utvalget skriver at: «Riksrevisjonen bidrar i mindre grad til forvaltningens effektivitet, produktivitet, reformer og innovasjon På de fleste av de undersøkte områdene innen effektivitet, produktivitet, reformer og innovasjon vurderes Riksrevisjonen, og da spesielt forvaltningsrevisjonene, i mindre grad å bidra til utvikling».

Utvalget viser som eksempel på riksrevisjonens beskjedne bidrag til områder som innbyggernes rettssikkerhet, forvaltningens faglige integritet, eller kostnadseffektivitet.

Forvaltningens faglige integritet omfatter ifølge utvalget, blant annet forvaltningens implementering av politikk, slik som reformer.

«Når det gjelder effektivitet i betydningen kostnadseffektivitet, tyder undersøkelsen på at Riksrevisjonen i relativt liten grad bidrar til forbedringer i forvaltningens arbeid med å få mer ut av ressursene».

Dette funnet i evalueringen er en av grunnene til at utvalget vil at revisjonen i større grad skal fokusere på effektivitet, produktivitet og kostnadseffektivitet. Det skal i mindre grad være fokus på om forvaltningen har oppfylt regler og lover eller forutsetninger Stortinget har satt, og mer på om forvaltningen oppfyller mer generelle målsettinger om å bruke samfunnets ressurser på en best mulig måte.

Friere forhold til Stortinget

Derfor går utvalget inn for at en formulering som binder revisjonen i deres arbeid strykes. Det er formuleringen ”utfra Stortingets vedtak og forutsetninger” strykes i en ny lov om Riksrevisjonen.

Dette skal gjøre revisjonen friere til å vurdere et videre nedslagsfelt for sine undersøkelser: «Utvalget foreslår å presisere i ny lov at Riksrevisjonen i forvaltningsrevisjon kan vurdere egnetheten av typer virkemidler som benyttes for å nå fastsatte mål, og om virksomheten er hensiktsmessig organisert».

Dette skal bidra til å vri sitt fokus mer inn mot forvaltningsrevisjon i tillegg til regnskapsrevisjon, som er dens største aktivitet i dag. Revisjonens arbeid med forvaltningsrevisjon skal ifølge utvalget innebære «systematiske undersøkelser av om statens ressurser utnyttes effektivt, i hvilken grad mål nås, og om økonomiforvaltningen er nøktern og forsvarlig».

Merverdi som rettesnor

Revisjonen bør vurdere hvilke institusjoner, virksomheter eller sektorer som skal utsettes for en forvaltningsrevisjon ut ifra om revisjonen kan tilføre en merverdi til den eksisterende kunnskapen som finnes på området og den aktuelle virksomhetens pågående arbeid for å forbedre sitt eget arbeid.

Utvalget mener at revisjonen må vurdere om den faktisk kan tilføre noe nytt hvis forvaltningens har gjennomført eller gjennomfører egne evalueringer. De viser her til de store kostnadene ved en forvaltningsrevisjon som ifølge Riksrevisjonen selv koster i gjennomsnitt 4 millioner kroner.

I dag gjør revisjonen sin vurdering av hvor de skal gjennomføre en forvaltningsrevisjon basert på en vurdering av risiko og vesentlighet ved organisasjonen som revideres. Utvalget mener altså at vurderingen av merverdi må spille inn ved valget av fokus.

De henviser blant annet til den internasjonale revisjonsstandarden som sier at revisjonen bør fokusere på områder hvor den kan gi merverdi for innbyggerne.

Rapporten som er blitt forbigått nesten i taushet i mediene, ble tatt i mot av stortingspresident Masud Gharahkhani med følgende uttalelse:

– Stortinget har nå fått et godt grunnlag for å vedta et lovverk som møter dagens virkelighet.

Kilde: Dokument 19 (2023–2024): Rapport til Stortingets
presidentskap fra utvalget til å utrede Riksrevisjonens virksomhet