Dette mener utlendingene om Norge: Vakkert, variert – og strukturert

Det er to ulike kvinner som ikke kjenner hverandre fra før som møter Dagens Perspektiv midt i turistløypa i Frognerparken i Oslo. Vi skal prate om hva Norge har å by på.

Det de to imidlertid har til felles, er en unik kunnskap om hvordan Norge framstår for besøkende.

Journalisten tenkte som så: For å få førstehånds kunnskap om hva utlendinger mener om Norge, må den aller beste kilden være noen som faktisk kjenner landet vårt utover turistreklamene og det faktum at Norge er et billedskjønt land med mye natur og dyr øl.

De to kvinnene – i tillegg til en mannlig franskmann (se egen sak her) – har lært seg å kjenne Norge på godt og vondt. Men faktisk mest på godt, hvis vi skal ta dem på ordet.

Variasjon

Det første begge de to kvinnene sier er typisk for Norge, dog med vidt forskjellig eksempler, er at landet vårt er så variert.

– Det er variasjonene som gjør at jeg for eksempel elsker norsk mat, sier Florence Namasinga Selnes.

– Norsk mat har så mange ulike smaker. Og nordmenn spiser ulik mat ettersom hvilken årstid vi er inne i. Julemat, påskemat og sommermat ... Det er også stor variasjon i hvordan den samme maten tilberedes. Jeg har spist mye torsk, og har forskjellig smaksopplevelse nesten hver eneste gang. Det er aldri kjedelig å spise mat i Norge, påstår hun.

– Jeg må jo bare si natur, svarer Gabriela Espinoza Tønnessen på spørsmål om hva hun liker best ved Norge.

– Norge er jo full av natur. Og naturopplevelsene er så varierte, avhengig av hvilken årstid og sesong vi er i. På samme sted kan du gjøre totalt forskjellige ting. Ski om vinteren eller bading om sommeren. Det er ganske spesielt.

Gabriela er også opptatt av musikk. Og hun er overrasket over alle musikkfestivalene hennes forholdsvis nye hjemland har å by på.

– All slags type musikk har sin egen festival. Og det er festivaler for andre ting enn musikk også. I Norge kan du velge mellom alt fra Tons of Rock til yoga-festivaler, sier Gabriela, som selv driver med yoga.

– Jeg visste ikke at Norge var så store og langt fremme på yoga, sier hun.

Det visste ikke vi heller.

Bygd vs. by

– Du kjenner ikke Norge ordentlig hvis du ikke har besøkt Distrikts-Norge, framhever Florence.

– Frøya, Hitra, Snillfjord. Det tok ikke lang tid før jeg var sikker på at det var på bygda jeg ville bo, sier Florence.

Hun fortsetter oppramsingen av vakre steder på Nord-Vestlandet: – Trollstigen, Atlanterhavsveien ...

– Tamokdalen i Troms, skyter Gabriela inn. Der er det vakkert. Og for et vintereldorado! Ski, hundekjøring, reinsdyrslede og nordlys ... Og om sommeren er det midtnattsol. Det er så fascinerende.

Men Gabriela er byjente. Hun kunne ikke tenkt seg å bo andre steder enn i Oslo.

– Oslo er en snill by, sier hun.

– Snill ..?

– Det er veldig lite kriminalitet her.

– Altså, har du lest aviser i det siste …?

Nå tar Florence parti med Gabriela.

– Oslo er trygg. Det er ikke mye kriminalitet her, sammenlignet med storbyer i andre land, konstaterer hun.

– Dere nordmenn har jo ikke opplevd hvordan det kan være. Folk er ærlige. Du kan gå omtrent over alt, sier Gabriela.

Hun kommer fra San Salvador, som er hovedstaden i El Salvador. Det er en by hvor innbyggerne tradisjonelt har måttet vurdere risiko for kriminalitet hver gang man skal bevege seg på gaten.

For Gabriela og Florence er ikke trusselen om «svenske tilstander» det de frykter mest her i verden.

Florence forteller om den gangen hun glemte sin nye og ganske dyre mobiltelefon i en park i Oslo. Hun måtte løpe til t-banen, og mobilen ble igjen i parken. Hun var lei seg, og trodde telefonen var tapt for alltid.

Men etter et par dager tar en mann kontakt med henne. Han hadde funnet telefonen.

– Det hadde jeg ikke trodd på skulle skje. Hvis det samme hadde skjedd i Uganda, ville vedkommende forventet å få noe tilbake, penger eller en form for belønning. Men denne mannen ville ikke høre snakk om det. Han ble faktisk litt brydd av mine takksigelser, smiler Florence.

I Norge er man opptatt av velvære og effektivitet, mener Gabriela. Begge er imponert over kollektivtilbudet i Oslo. At du kan reise nærmest hvor som helst med buss, trikk eller bane, og det til langt på natt.

Det er heller ikke noe alle andre byer der ute i den store verden kan tilby, ifølge våre to «Norges-eksperter».

– I Oslo kan man ta badstue og hoppe rett i fjorden. Eller man kan ta t-banen i 20 minutter og være midt i naturen, midt i skiløypa. Det er ganske unikt.

– Oslo er en liten snill by der du finner alt, konkluderer Gabriela.

Litt stengt og litt dyrt

Men alt er ikke perfekt i Norge heller. Som utlendinger flest, har de to stusset over at «alt er stengt» på søndager og på helligdager.

– Men det er blitt bedre de siste årene, mener Florence.

– Dessuten blir man jo vant til det. Man slår seg til ro med at ikke alt er åpent på søndager, sier Gabriela.

– Det der var ikke så veldig kritisk, da? Kom igjen, rist litt i oss …

– Jeg prøver å starte min egen virksomhet ved siden av jobben. Men hvis jeg klarer å tjene noen penger på det, så tar staten halvparten i skatt, sukker Gabriela.

– Men så vet vi jo hva skattepengene går til, kommer det raskt fra Florence.

– Jeg har født to barn i Norge. Og betalte ingenting for helsesjekk eller oppfølging. Blir barna syke, er det gratis å gå til lege. Da skjønner du at skatten du betaler brukes til noe fornuftig, sier hun.

Men også Florence mener mye er ganske dyrt i Norge.

Den kollektivtransporten de to kvinnene skryter så mye av, er for eksempel veldig dyr, mener de to. Florence bor i Trøndelag og jobber mye i Oslo.

– Politikerne vil ha oss til å reise kollektivt på grunn av klima. Jeg tar helst toget mellom Oslo og Trondheim. Men det er jo like dyrt som å fly.

Reserverte og strukturerte

– Hva synes dere om nordmenn generelt? Hva er bra, og hva er mindre bra?

– I Oslo bodde jeg i en leilighet med naboer tett på hele tiden. De snakket aldri til meg. I Snillfjord derimot snakker jeg med naboene hele tiden. Nordmenn er ganske reserverte. Men de er mye mer åpne på bygda, mener Florence.

Gabriela er enig:

– Ja, dere er reserverte. Det tar litt tid å bli kjent. Men jeg har også lært mye av norsk kultur og væremåte.

– Jøss, hva da?

– Dere er så gode til å planlegge! I El Salvador tar alle alt på sparket og satser på at ting går bra. Vi tror på håp, flaks og kanskje Gud. Men dere nordmenn er så mye mer organisert. Det er så strukturert. Her er livet planlagt, sier Gabriela, og kommer med et slående eksempel:

– Dere har nummer på ukene! Det hadde jeg aldri sett før jeg kom hit. Men det er nyttig! Livet blir som et excelark. Jeg vet allerede hva jeg skal i uke 37…

– Jeg har alltid vært veldig spontan. Og det er jeg nok fortsatt. Men i Norge har jeg lært meg nytten av å ha en plan, smiler Gabriela.

Den norske strukturen er også noe Florence har lært seg å leve med. Hun forteller om en gang hun hadde besøk i Snillfjord av sin mor fra Uganda. Familien dyrker litt poteter, og det var tid for setting. Alt var planlagt. Det måtte gjøres den dagen. Florence og mannen hennes kom hjem fra jobb. Barn ble hentet. Så var det middag.

– Nå skal vi sette poteter. Vil du bli med? spurte Florence sin mor. Og moren ville gjerne oppleve dette. Hun skulle bare skifte og ordne seg litt. Mor tok seg god tid, og Florence og mannen startet med potetene. Da moren kom ut, var jobben gjort.

– Hun ble veldig overrasket. Jeg måtte forklare henne at man i Norge ikke har tid til ikke å planlegge, ler Florence.

Ikke alt man kan forstå

Men Florence har en litt alvorlig sak å ta opp med det norske folk:

– Når barn er med hverandre hjem etter skolen, og familien man er på besøk hos skal spise middag, så sitter kanskje barnet som er på besøk ved bordet, men man blir ikke tilbudt mat!

– Hva er det for noe? Det sjokkerer meg! Men det er ikke uvanlig. Det er noe «norsk» ved det, som jeg aldri kan forstå.

Både Florence og Gabriela har erfart at det norske samfunnet er mer individualistisk enn de begge er vant til. Å være selvstendig er ifølge dem en «veldig norsk verdi».

– Nordmenn stoler veldig på institusjoner og på staten. I Latin-Amerika må du stole på familien hvis det er noe. Her i Norge er staten sikkerhetsnettet. Det er annerledes, sier Gabriela.

– Kanskje familiene ikke er like tette her? Jeg vet ikke. Men samfunnet er ganske individualistisk i Norge, sier hun.

– Min gutt på tre år sier «jeg klarer selv» til meg når jeg vil hjelpe ham å kle på seg. Det er jo fint. Det er ikke sånn i Uganda, forteller Florence.

– I El Salvador spør vi alltid andre om hjelp først, så prøver vi selv hvis ingen andre kan hjelpe. Her i Norge må du prøve selv først, før du kan forstyrre noen og spørre om hjelp, supplerer Gabriela.

Florence forteller at dersom hun lurer på noe, så svarer mannen hennes ofte «slå det opp».

– Ja, det kan jeg. Men han vet jo svaret! Kan han ikke bare si det!?

Begge de to kvinnene har vært igjennom Ikea-testen, altså å skulle montere et flatpakka møbel. Det er en del av allmennutdannelsen i Norge. Man skal «klare selv ».

– Mine barn sitter på gulvet sammen med sin far og leser bruksanvisninger når ting skal monteres hjemme hos oss, røper Florence.

Elver i Trondheim og Oslo

– Er det et sted i Norge som dere liker ekstra godt?

– Jeg liker veldig godt nye Deichmann bibliotek i Oslo. Jeg liker bare å sitte der og se eller lese. Der finner jeg en egen ro. Det er veldig tilgjengelig og helt gratis. Jeg er der ofte, forteller Gabriela.

– Jeg elsker Operaen i Oslo. Jeg er ofte på forestillinger der, sier Florence Namasinga Selnes. Men hun synes faktisk at Oslo er blitt «for folksomt».

– Jeg liker meg bedre i Trondheim. Der er det ikke så mye folk. Turister bør prøve ut andre norske byer enn Oslo og Bergen. Å gå en tur langs Nidelva en vårdag … Det er ikke mye som slår det.

– Det må i så fall være Akerselva, kommer det kjapt fra Gabriela Espinoza Tønnessen.