Enighet i jordbruksoppgjøret: 3 milliarder kroner til bøndene

Jordbruksavtalen legger til rette for en inntektsøkning på 85.000 kroner per årsverk. Det betyr at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan tettes med 60.000 kroner, opplyser regjeringen.

– Med denne avtalen reduseres godt over en tredel av det beregnede inntektsgapet i 2024. Det betyr at vi ligger foran skjema for å nå målet om tetting av inntektsgap i 2027, sier landbruks og matminister Geir Pollestad (Sp).

I en pressemelding skriver regjeringen at økt selvforsyning av norsk mat er en viktig prioritering for regjeringen.

– Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å øke lønnsomheten i matproduksjonen og føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet, står det i meldingen.

Partene har også avtalt flere utredninger og evalueringer som skal gjennomføres fram mot neste jordbruksoppgjør.

– Vesentlig økte inntektsmuligheter

– Et samlet jordbruk har fremforhandlet en avtale som gir bonden vesentlig økte inntektsmuligheter, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

De opplyser at jordbruket har fremforhandlet en forhandlingsgevinst på 395 millioner kroner.

– Avtalen er viktig for at norske bønder fortsatt skal ha motivasjon til å produsere mat – våge tro på en fremtid – og ha trygghet for en økonomi som betaler regningene og gir mulighet til å leve som folk flest, skriver Norsk Bondelag i en pressemelding.

– Avtalen er ikke god nok

Like fornøyd er ikke Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Avtalen er ikke god nok, mener Tor Jacob Solberg, som tror mange bønder antakelig vil bli skuffet over avtalen.

– Det har kostet å inngå denne avalen, og vi vet at vi ved å signere har vi ofret mange bønder, sier Solberg.

– Denne avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen, sier han videre.