Et alternativ til kommune­sammenslåing?

Begrepet region brukes oftest om et større avgrenset område, som er større enn lokalsamfunnet (kommunen eller byen) og mindre enn nasjonen. En slik region vil som regel bestå av flere kommuner, men kan også være en landsdel. Mange land i Europa bruker begrepet region på en administrativ underinndeling av landet – større enn kommunen, mindre enn nasjonen og som alternativ til for eksempel département (Frankrike), provins Nederland), amt (Danmark). Det prosessen omtales som nyregionalisme. Nå synes det som om Norge kommer etter. Krav om regioninndeling er fremmet av alle stortingspartiene med unntak av Høyre og FrP som vil avvikle det administrative mellomnivået og i stedet satse på kommunesammenslåinger til store enheter.

Regionbegrepet kan altså brukes om større administrative enheter og som erstatning for fylker/fylkeskommunen. Men begrepet brukes også om geografiske områder som fungerer sammen økonomisk og sosialt, uten at de har administrative bånd som knytter dem sammen. Slike regioner kalles ofte funksjonelle eller økonomiske regioner. Byregioner er slike funksjonelle regioner, og har et sterkt fokus fra de to regjeringspartiene i sine regionalpolitiske vyer.

Den nye regionalismen, som har utviklet seg siden 1980-årene i Europa, bygger på tankegods som inneholder; (1) det empiriske fakta om at «regionen» er «smeltedigelen» som staters økonomiske utvikling hviler på; og videre den normative bias at «regionen» bør settes i sentrum for et utvidet lokaldemokrati, være en tjenesteprodusent og med økonomiske utviklingsoppgaver. Kommunene kan gjerne være små og mellomstore, med ansvar for å ta seg av lokal velferd og personlige nærhets­tjenester.