Fagbevegelsens innflytelse: Fag­bevegelsen svekkes. ­Hvorfor?

En samlet fagbevegelse protesterte massivt mot Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov. Fagbevegelsen ble overkjørt og loven ble iverksatt 1. juli. Fagbevegelsen argumenterte med at økt eiermakt som loven gir til selskaper og datterselskaper innebærer at tvister i arbeidslivet i mindre grad ikke vil bli løst ved de lokale forhandlingene mellom partene, men i rettsvesenet. Det skjer slik en rettsliggjøring av arbeidslivspolitikken.

Hva er det som svekker fagbevegelsens makt og innflytelse i dag? Det er blant annet rettsliggjøring av arbeidslivspolitikken gjennom 1) lovregulering og bruk av personlig bindende kontrakter og selskapskontrakter etter anbud, og 2) gjennom kompliserte selskapsstrukturer. La oss se nærmere på disse forholdene.

Rettsliggjøring av arbeidslivspolitikken kan i hvert fall bety tre forskjellige ting som henger sammen. For det første brukes ordet om økende regulering og rettsregulering av alt i samfunnslivet, med formelle lover og regelverk på flere områder, som blant annet i arbeidslivet. Dette erstatter i en viss grad uformell makt, normer, forhandlinger og sosial kontroll som erstattes med økt eiermakt og rettsvesen, med konsekvenser for blant annet fagforeningenes innflytelse. For det andre brukes rettsliggjøring om det som skjer når kollektive interesser i økende grad formuleres som lov og rettskrav. For det tredje betegner rettsliggjøring en maktforskyvning fra forhandlingsløsninger til fordel for rettsvesenet i vid forstand, og domstolene i snevrere forstand.