Fornybar energi: Nå kommer arealkonfliktene i Nordsjøen

­Havvind omtales nå som selve nøkkelvektøyet i arbeidet for å etterleve Parisavtalen og verdenssamfunnets felles ambisjon om å bremse global oppvarming. En storstilt havvindsatsing, og påfølgende hydrogeneksport, kan forlenge det norske industrieventyret når olje- og gassvirksomheten må fases ut.

Olje- og energiminister Terje Aasland mener at «ingen enkeltstående kilde til kraftproduksjon har større potensial i norsk kontekst enn havvind». Andre mener hele havvindsatsingen er et luftslott. Og slett ikke et nytt industrielt eventyr. Den profilerte professoren i økonomisk historie, Einar Lie, ved Universitetet i Oslo (UiO) mener at ministeren tar feil. Og at havvindsatsingen er «usedvanlig lite realitetsforankret». I flere kronikker i Aftenposten i fjor og i år har han gått ut mot regjeringens holdning, og er svært skeptisk til at vindkraften kan gi et nytt norsk industrielt eventyr. Han peker på at «eventyrmetaforen er treffende. Et eventyr er en fortelling som utspiller seg i en fantasiverden, der man ofte begynner med en slags realisme og gradvis går over i det magiske». «Ingen vet hva fremtiden bringer» skriver han.

Men vi vet noe: at det første vindkraften fører med seg er interessemotsetninger og arealkonflikter. Konflikter som kan komme til å prege utviklingen i Nordsjøen i flere tiår fremover.