Frivillighet Norge: Overbevist om at ny ordning har ført til færre aktiviteter

– Og trolig har noen også mistet kompetanse og erfaring som følge av at de ikke kunne tilby ansatte trygge faste stillinger.

Det sier generalsekretær Stian Slåtterøy Johansen i paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge til Dagens Perspektiv.

Vil ha mindre øremerking

Det nye finansieringssystemet for frivillig sektor, der frivilligheten må søke på ulike tilskuddsordninger for å få støtte fra staten, ble etablert i 2022 i forkant av statsbudsjettet for 2023. Den kom på plass etter at Direktoratet for økonomiforvaltning hadde gjennomgått og kartlagt hvor mange frivillige organisasjoner som fikk direkte støtte i statsbudsjettet hvert eneste år.

Hensikten med omleggingen var å redusere antall øremerkinger direkte over statsbudsjettet. Poenget var at øremerking kunne oppleves som urettferdig for organisasjoner som ikke hadde sin egen «faste post» på budsjettet.

Men konsekvensene har vært at enkelte organisasjoner har måttet redusere eller endog legge ned aktivitet – slik som Kirkens Bymisjon, som Dagens Perspektiv fortalte om i går.

Regjeringen fjerner øremerking til 100 organisasjoner: Store konsekvenser for frivilligheten

Skaper usikkerhet

Stian Slåtterøy Johansen i Frivillighet Norge understreker at bildet er komplisert, og han tror ikke noen sitter med hele oversikten på konsekvensene av omleggingen.

– Overordnet så har tilbakemeldingene til oss vært at mange organisasjoner nå får mindre tilskudd som følge av endringene. Noen organisasjoner ble jo fjernet uten at det fantes noen ordninger for dem å søke på, mens andre måtte søke på ordninger som var nyopprettet eller eksisterende ordninger.

Som Dagens Perspektiv skrev om allerede da ordningen ble lansert, skapte omleggingen usikkerhet og trøbbel for flere frivillige og ideelle virksomheter. Særlig fordi man måtte søke om høsten, og ikke ante om man fikk penger eller hvor mye man eventuelt ville få før langt uti det neste driftsåret.

Dermed blir det vanskelig å planlegge og ha ansatte. For noen, som for eksempel Kirkens Bymisjon, ble konsekvensen nedleggelse av tilbud rettet mot noen av de mest utsatte gruppene i det norske samfunnet.

– Organisasjonene tilpasser seg og innretter seg etter de mulighetene til finansiering som finnes. Når de får avslag på tilskudd, søker de andre inntekter og/eller reduserer aktiviteten, sier Stian Slåtterøy Johansen, og legger til:

– Jeg er imidlertid overbevist om at omleggingen har ført til en reduksjon i aktivitet sammenlignet med hva som ville skjedd uten omleggingen. Jeg har et overordnet inntrykk av at flere organisasjoner som hadde forventet å få tilskudd fra Helsedirektoratet fikk avslag eller mindre tilskudd etter omleggingen.

Mindre penger enn tidligere

Tall fra Tilskudd.no kan tyde på at Slåtterøy Johansen har rett. Hvis man sammenligner 2022 med 2023, så var det i 2022 tildelt 1,47 milliarder kroner i tilskudd til 438 mottakere, og det utgjør 61,3% av søknadsmassen. I 2023 ble det tildelt 1,45 milliarder kroner totalt til 363 mottakere og dette var 53% av søknadsmassen ifølge Helsedirektoratet – Tilskudd.no.

– Med andre ord så var det et mindre totalt tilskuddsbeløp og vesentlig færre mottakere i 2023. For å si noe absolutt må det gjøres en grundigere gjennomgang av mottakere og formål, og det tror jeg ingen har gjort. Tallene for 2024 er dessverre ikke fullstendige ennå, forklarer Slåtterøy Johansen.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2024 ble omleggingen ikke fulgt opp av andre departement, så inntil videre er det først og fremst under Helse- og omsorgsdepartementet dette har skjedd.

– Det finnes dem som mener at den nye tilskuddsordningen framstår som en slags beleilig måte for regjeringen å kutte i bevilgningene til frivillig sektor på. Er du enig?

– Jeg er enig i at omleggingen kan framstå slik.