Frp reddet regjeringens naturmelding

Det var i september i fjor at regjeringen la fram sitt forslag til handlingsplan for naturmangfold «Bærekraftig bruk og bevaring av natur».

I denne stortingsmeldingen varsler regjeringen at «kunnskapshull skal tettes» og at «mål og virkemidler skal følges opp mer systematisk på tvers av sektorer».

– Vi innfører en systematikk i arbeidet som har vært savnet frem til nå. Vi setter en retning og får på plass verktøy som gjør det lettere å løfte arbeidet med natur høyere på agendaen. Summen av de tiltakene og virkemidlene vi kommer med i meldingen vil bidra til at natur blir en ramme for all politikk, slik vi har satt oss mål om i Hurdalsplattformen, sa klima- og miljøminister Tore O. Sandvik da meldingen ble presentert i september.

Meldingen er regjeringens verktøy for å oppfylle FN globale naturavtale om biologisk mangfold, som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022. 

Endringsforslag tilbakevist

Planen har fått kritikk for å være vag, utydelig og lite ambisiøs. Sist uke ble planen behandlet i Stortingets energi- og miljøkomité, der flere partier hadde jobbet med forslag til endringer.

Alle forslagene til endringer ble nedstemt av regjeringspartiene og Frp.

MdGs Une Bastholm sier til Dagbladet at behandlingen av naturmeldingen er «en enorm skuffelse og knapt til å begripe».

– Dette er helt utrolig. Jeg har jobbet så mye med å finne fram til gode forslag som kan få flertall. Vi har vært på tilbudssida, og vært åpen for kompromisser hele veien, sier Bastholm til avisa.

– Dagens seanse er det største antiklimakset i min stortingsperiode. Ap og Sp saboterer. De sitter i regjering og blir ikke med på ny politikk i Stortinget med mindre Frp er med, sier hun.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde var saksordfører for naturmeldingen i fagkomiteen.

– Det er skuffende at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp stemmer mot nesten alle Høyres tiltak for å ta vare på sårbar og verdifull norsk natur, og ha bedre oversikt over naturmangfoldet i Norge, sier hun til Dagens Perspektiv. 

Tybring-Gjedde viser til at Høyre blant annet foreslår bedre naturkartlegging, en nasjonal plan for naturrestaurering og et kart over «grått areal», det vil si allerede nedbygd natur som kan gjenbrukes, i stedet for å bygge ned ny natur. 

– I tillegg vil vi styrke tilliten til at konsekvensutredninger i utbyggingsprosjekter er uavhengige og grundige.

Høyere og de andre opposisjonspartiene var ikke enige om alle endringsforslagene fra komiteen. For Høyre ligger det lokale selvstyre til grunn i arealpolitikken som styres av kommunene, påpeker Tybring-Gjedde. 

Hun mener imidlertid at kommunene trenger bedre verktøy og føringer for å ha oversikt over egne arealer og beskytte verdifull natur. 

Mathilde Tybring-Gjedde understreker at det fortsatt skal bygges i årene som kommer. 

– Men vi må gjøre det med en annen forståelse av at også natur og areal er en knapp ressurs. Vi må i større grad beskytte sårbar natur, gjenbruke allerede nedbygd natur og kompensere for større utbygginger i naturen, sier hun.

Ubegripelig og trist

Regjeringspartiene avviser imidlertid opposisjonens kritikk.

– Opposisjonspartiene slår inn åpne dører, og foreslår ytterliggående forslag som handler mer om et behov for egenmarkering, sier Arbeiderpartiets Mani Hussaini til Altinget.

Men det er ikke bare fra Stortinget regjeringen får skarp kritikk for sin naturmelding. En samlet miljøbevegelse stiller seg svært kritiske til regjeringenes handlingsplan.

Miljøbevegelsen har vært tydelige i sin kritikk av Regjeringens forslag til naturmelding. Gjennomgangsmelodien er at meldingen «mangler forpliktende målsetninger og gode tiltak for å stanse eller redusere tapet av norsk naturmangfold».

Truls Gulowsen, leder av Naturvernforbundet, mener at Frp, Ap og Sp har stått i veien for bedre naturvern under naturmeldingens behandling i energi- og miljøkomiteen. 

«Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har bestemt seg for å stemme mot hele 133 forslag til forbedringer og går sammen om å hindre bedre naturvern. Det er ubegripelig og trist», skriver han i en kommentar på Naturvernforbundet sine nettsider.

Også fra forskerhold har regjeringens naturmelding fått knallhard medfart.

Professor i samfunnsøkologi ved Universitetet i Bergen Vigdis Vandvik syntes regjeringens handlingsplan var så svak at hun initierte et forskeropprop der det kreves endringer. «Dessverre mangler den norske handlingsplanen de konkrete virkningsfulle, målbare, og tidfesta tiltakene vi vet trengs for å redusere og reversere negative påvirkninger», heter det i oppropet. Hittil har 800 forskere og akademikere skrevet under på oppropet.

Det gjenstår å se om behandlingen av naturmeldingen i Stortinget fører til andre flertallskonstellasjoner enn i energi- og miljøkomiteen. Selve stortingsbehandlingen er berammet til 30. januar.