Høyresidens ideologiske seier basert på en misforståelse

Spesielt etter debatten med Biden og attentatforsøket 13. juli er Donald Trump muligens tilbake som USAs president. Og selv om Marine Le Pen tapte årets valg i Frankrike, spår flere at det neppe er slutten for høyrebølgens vekst i landet.^[i] Trenden de siste årene har vært at dagens arbeiderklasse og unge menn flokker til ytre høyrefløy. Som den britiske forfatteren Kenan Malik skriver i boken Ikke helt svart-hvitt: En historie om rase fra hvitt herredømme til identitetspolitikk, har arbeiderklassens tidligere søkelys på fagorganisering og klassekamp i dag blitt erstattet med innvandrerfiendtlighet, eliteskepsis og isolasjonisme.

Utviklingen har av noen fått betegnelsen den store utskiftningen. Det var den franske ytre høyre-intellektuelle Renaud Camus som innførte begrepet.^[ii] Camus påstår at venstresiden i Europa, som utgjør den intellektuelle og kulturelle eliten i kontinentet, har jobbet for å erstatte den etniske og kulturelle befolkningen gjennom innvandring, primært av muslimer. Derav følger relaterte teorier som Eurabia, som Anders Behring Breivik er kjent for å ha benyttet i sitt manifest. Begrepet ble introdusert av Giselé Littmann, en egyptiskfødt jødisk kvinne som skrev under pseudonymet Bat Ye’or.^[iii]

Selv om de færreste vil snakke om etnisk utskiftning i Europa, har idéen om en kulturell utskiftning blitt mer normalisert blant dagens konservative.^[iv] Den britiske skribenten Douglas Murrays kjente bok, The Strange Death of Europe (2017), argumenterer for at venstresiden i Europa begår et kulturelt selvmord og ofrer sine moderne, humanistiske verdier grunnet i dårlig samvittighet. Den dårlige samvittigheten følger av vestens koloniale historie og kriger ført mot svakere land i nyere tid. På grunn av dette, hevder Murray, tillater vestlige eliter kriminaliteten, islamiseringen og det kulturelle forfallet Europa utsettes for.