Intelligente droner kan gi nytt våpenkappløp

De militære ser ifølge nyhetsbyrået AP for seg kamper der hundrevis, kanskje tusenvis, av droner blir brukt i koordinerte angrep.

Noen vil rekognosere, andre vil angripe og atter andre vil drepe mennesker.

Ytterligere droner vil ifølge nyhetsbyrået peke ut nye mål midt i en kamp basert på programmering og kunstig intelligens (KI) – ikke etter direkte ordre fra et menneske.

Mindre avskrekkende enn atomvåpen

Våpenkappløpet mellom KI-supermaktene kan minne om den kalde krigen. Men det er også store forskjeller.

Droneteknologien er mye vanskeligere å bruke som avskrekking enn atomvåpen var, påpeker eksperter. Det er også langt mer overkommelig for mindre nasjoner og militære grupperinger å skaffe seg sin egen sverm av selvgående droner enn å utvikle egne atomvåpen.

Det amerikanske militæret presser hardt på for å utvikle billige droner som kan ofres som et mottiltak mot Kinas krav om kontroll over Taiwan. Washington sier de ikke har annet valg enn å følge Kinas utvikling.

Kina sier på sin side at våpen med kunstig intelligens er uunngåelige, og derfor må også Kina utvikle KI-våpen.

– Den ukontrollerte spredningen av svermeteknologi kan føre til mer ustabilitet og konflikt i verden, sier Margarita Konajev, analytiker ved Georgetown University's Center for Security and Emerging Technology.

En tredel av innkjøpene er KI-materiell

FN har i mer enn et tiår forgjeves forsøkt å få til en enighet om ikke-spredning av intelligente droner. FN vil ha begrensninger som forbud mot å bruke sivile som mål og et forbud mot å bruke dronesvermer til etnisk rensking.

Det er uvisst hvem som har overtaket av USA og Kina. En undersøkelse fra Georgetown publisert i fjor viser at mer enn en tredel av alle amerikanske og kinesiske kontrakter over åtte måneder i 2020 var bestillinger av intelligente ubemannede systemer.

I en utlysning etter ubemannede «avskjærere» er dette spesifikasjonene Pentagon annonserte etter:

«Dronene må ha kunne ha avansere flere titalls mil i fiendtlig farvann, kunne arbeide i grupper i vann uten GPS, ha en nyttelast på 500 kilo, kunne angripe med en hastighet opp til 65 kilometer i timen og stå for kompleks autonom oppførsel for å kunne tilpasse seg målets unnvikelsestaktikk».

En soldat kan håndtere over 100 om gangen

Det er uklart hvor mange droner i en sverm som kan opereres av en enkelt person. Men en nylig utgitt Pentagon-støttet militærstudie gir en antydning:

«Under en øvelse i urban krigføring på militærbasen Fort Campell i Tennessee i 2021 ble mer enn 100 billige luft- og landdroner styrt av en operatør».

Toppsjefen i programvareselskapet Auterion, Lorenz Meier, forteller i et intervju at de klargjør for at en enkelt operatør skal operere fem til seks droner samtidig. Men han forventer en rask økning til et titalls droner og til flere hundre droner per operatør i løpet av et år.

Kineserne har gitt uttrykk for at de ikke vil bli utmanøvrert i det intense våpenkappløpet. I en offisiell video hevder Kinas militære at deres droner selv «ordnet opp» da kommunikasjonen ble brutt av jamming.

Kineserne hevder videre at deres droner regrupperte, slo seg over på selvstyring og gjennomførte oppdraget uten styring.

Kan stoppe USA fra å hjelpe Taiwan

«Haukene», personer som fører en aggressiv politikk, gjerne utenrikspolitikk, i Washington presser mer og mer på for produksjonen av dronesvermer.

De mener det er nødvendig og ser for seg følgende Kina-scenario: Kineserne invaderer Taiwan og forhindrer amerikansk inngripen med bølge på bølge av droner til havs og i lufta.

CIA-sjef William Burns sa for et år siden at Kinas president Xi Jinping har beordret det kinesiske militære om å være klar til å invadere Taiwan innen 2027. Det betyr imidlertid ikke at en invasjon er nær forestående, påpekte han.

Kort tid før han døde i oktober i fjor, oppfordret USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger Kina og USA til å jobbe for en ikkespredningsavtale for KI-våpen.

– De må gjøre noe mens det fortsatt er mulig. Tilbakeholdenhet med KI må skje før det er innvevd i sikkerhetsstrukturen, skrev Kissinger i en uttalelse sammen med Graham Alison ved Harvard-universitetet.

Samhandling under tilsyn

Det er fare for at Kina vil tilby svermeteknologi til fiender av USA, påpeker flere amerikanske eksperter. Eller det kan bli stjålet.

Andre land som også utvikler teknologien, kan spre de automatiske dødelige våpnene. Her trekkes land som Russland, Israel, Iran og Tyrkia fram.

I et amerikansk testprogram for bistand til infanteri i bystrøk, kalt Offensive Swarm-Enabled Tactics , klarte pilotene å håndtere opptil 133 droner på bakken og i lufta samtidig. Dronene var programmert til å operere semi-autonomt med blant annet rekognosering innendørs og simulerte drap på fiender.

– Jeg vil karakterisere dette som samhandling under tilsyn. Mennesket kan stoppe beordringen eller taktikken. Men når et angrep settes i gang, opererer dronene på egen hånd, sier prosjektkoordinator Julie Adams.