Nå står 111.000 mellom 20 og 29 år utenfor både arbeid og utdanning 

– Det er noe vi og arbeidsgivere i Norge må jobbe hardt for å snu. Mer enn noen gang trenger vi arbeidskraften de unge kan tilby. Vi vet at det er mange i denne gruppa som både kan og vil jobbe, og vi må sørge for at de får muligheten, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Utviklingen Holte snakker om, er antallet unge mellom 20 og 29 år som verken er i jobb eller utdanning. Siden 2017, da Nav startet å lage statistikken, har antallet sunket, men i fjor snudde trenden for første gang. Nærmere 4000 flere i aldersgruppen sto utenfor ved utgangen av året.

Det gjør at totalt 111.000 personer i aldersgruppen er i utenforskap, tilsvarende 16 prosent av dem mellom 20 og 29 år.

Varsler flere tiltak innen kort

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) deler Holtes bekymring.

– For mange står utenfor arbeidslivet, og slik har det vært over tid. Det må vi klare å gjøre noe med. Det er negativt for den enkelte og negativt for landet. Derfor er jeg opptatt av at vi får flere i arbeid og færre på trygd. Regjeringen vil derfor snart legge fram en stortingsmelding med flere tiltak for å få flere inn i arbeid og utdanning, sier hun til NTB.

Halvparten av de unge i utenforskap mottar trygd, mens den andre halvparten ikke mottar noe fra Nav. I tillegg rapporteres om at det har vært en vekst i mottakere av arbeidsavklaringspenger blant unge som står utenfor.

Brenna viser til at regjeringen allerede har innført en rekke tiltak i håp om å snu trenden.

– Vi har innført en ungdomsgaranti. Den skal sikre de under 30 år tidlig, tett og tilpasset oppfølging, og med en fast kontakt i Nav. Vi bruker i år 11 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak, og vi har arbeidsrettet introduksjonsprogrammet for å få flere flyktninger i jobb. Dette vil gi resultater.

– Må tas på høyeste alvor

Utenforskapet øker også generelt i hele den målte gruppen mellom 20 og 66 år. Tallene viser at én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor jobb og utdanning.

Økningen er på 26.000 personer siden utgangen av 2022. Totalt er tallet 685.000.

– Dette er en svak økning, som jeg vil si er ventet. En god del forklares av flere flyktninger fra Ukraina. Ledigheten har også økt etter en periode med et veldig godt arbeidsmarked, som i seg selv tilsier et noe høyere utenforskap, forteller Holte.

Tallet er fortsatt 4 prosent lavere i 2023 enn i 2019, men utviklingen bekymrer likevel arbeids- og velferdsdirektøren.

– At det nå øker noe, må vi selvfølgelig ta på høyeste alvor. Vi må samarbeide godt på tvers av sektorer og mellom offentlige myndigheter og næringslivet for å sørge for at vi får flere av dem som står utenfor, innenfor.

Flyktninger utgjør en stor andel

Som Holte selv nevner, er en stor del av økningen ukrainske flyktninger. Av 38.100 ukrainske flyktninger i yrkesaktiv alder var over 30.000 arbeidsledige ved utgangen av 2023.

Uten de ukrainske flyktningene ville utenforskapet vært på 655.000 personer. Luker man bort ukrainerne fra 2022 og 2023-tallene, ville det fortsatt vært en svak økning i utenforskapet.

– Det er viktig at ukrainere blir gitt en sjanse på det norske arbeidsmarkedet. Mange har kompetanse vi har stor nytte av og vil gjerne bidra, sier Holte.

Fylkene med høyest andel utenforskap var Østfold, Vestfold, Telemark og Agder, med over 22 prosent. Lavest var det i Akershus, Vestland og Rogaland, som alle hadde under 19 prosent.

Blant kommunene har Sogndal den laveste andelen i utenforskap, med 14 prosent, mens Vega har den høyeste med 33 prosent.

Opposisjonen reagerer 

– Disse tallene bør utløse full alarm i regjeringen og en helt annen debatt om Nav-systemet vårt enn den vi har i dag. Altfor mange av de som har utfordringer, blir møtt med passive ytelser fremfor tilbud og forventning om aktivitet, sier Høyre-nestlederen.

Asheim mener Nav er for fiksert på hvor syk man er, fremfor hva man faktisk kan. Han mener også at arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) kommer med mange ord, men lite handling.

Dagfinn Olsen (Frp) mener den norske modellen har blitt en fattigdomsfelle for mange.

– Det skal alltid lønne seg å jobbe fremfor å leve på offentlige støtteordninger, men i noen tilfeller vil personer som lever av offentlig støtteordninger, gå ned i inntekt hvis de får arbeid, sier han

Frp vil justere støtteordningene slik at inntektsnivået øker om man begynner å jobbe. De vil også styrke aktivitetsplikten for mottakere av sosialhjelp.

– Når det offentlige stiller opp, er det rett og rimelig at det kreves noe tilbake for å unngå passivitet, sier Olsen.

SV mener det er på tide med et oppgjør med hvorfor unge faller utenfor jobb og utdanning.

– Mangelen på psykisk helsevesen er elefanten i rommet. Det peker også Nav-direktøren på. Vi må styrke den psykiske helsehjelpen i kommunene kraftig, sier SVs arbeids- og sosialpolitiske talsperson Freddy André Øvstegård.

Han mener høyresiden bare vil gjøre mindre og kutte hardere.

– Vi vet at det å ha lite penger svekker helsa og stresser folk som sliter. Det som hjelper, er bedre psykisk helse, god oppfølging og varig tilrettelagte arbeidsplasser og opplæring, sier han.