Norske klimagassutslipp ned 5 prosent i 2023 – mens EU kuttet 15,5 prosent

– Nedgangen i de kvotepliktige klimagassutslippene skyldes både redusert aktivitet og klimatiltak. Klimakvotesystemet gjør at det koster å slippe ut klimagasser, og bidrar dermed til utslippskutt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Tallene fra Miljødirektoratet viser at utslippene i Norge gikk ned med 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023 sammenlignet med året før.

Kvotepliktige utslipp fra petroleumsnæringen ble redusert med 4 prosent i 2023 fra 2022. Klimagassutslipp fra kvotepliktig luftfart i 2023 var på omtrent samme nivå som i 2022.

Markedet fungerer

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier tallene viser at kvotemarkedet virker.

– Når utslippene koster, kuttes de. De viser også at elektrifisering på sokkelen er viktig for å kutte utslipp. Prising av utslipp er grunnplanken i norsk klimapolitikk, og i årene som kommer, vil kvotene bli dyrere og kvotemarkedet omfatte flere bedrifter.

Omtrent 150 norske virksomheter, inkludert fem luftfartsoperatører, rapporterte utslipp under EUs klimakvotesystem til Miljødirektoratet for 2023.

Stengte fabrikker gir lavere utslipp

De kvotepliktige utslippene fra landbasert industri ble redusert med 6,5 prosent fra 2022. Utslippene fra metallurgisk industri gikk ned 10 prosent. Men nedgangen skyldes blant annet høye strømpriser og lavere produksjon ved flere anlegg.

Eramet Kvinesdal reduserte driften på sitt anlegg i fjor på grunn av varierende kraftpriser. Alcoa Lista stanset også deler av sin produksjon høsten 2022 på grunn av høye strømpriser, og denne delen av anlegget har vært stengt i hele 2023.

Hydro Aluminium Karmøy hadde også lavere kvotepliktige utslipp enn året før, etter å ha redusert produksjonen mot slutten av 2022 og ytterligere i 2023.

– For lite

Natur og Ungdom mener 5 prosent utslippskutt er altfor lite.

– Det er ikke i nærheten av det vi trenger for å begrense global oppvarming til under 2 grader. Det holder ikke å kutte små punktutslipp fra industrien når vi ikke samtidig jobber for å utfase oljenæringen, og bygge opp grønn industri og infrastruktur som vi kan leve av i fremtiden, sier nestleder Tale Løkeland Ryste i organisasjonen.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde sier tallene viser at vi må ha mer havvind.

– Dette viser at vi trenger mye mer fornybar kraft. Får vi ikke mer kraft, klarer ikke industrien å kutte utslippene sine, og vi risikerer at industri legges ned eller flagger ut. Vi trenger også mer havvind om videre elektrifisering ikke skal gi oss høyere strømpriser.

EU langt foran

Utslippskuttene i Norge er likevel ikke like store som i den kvotepliktige sektoren i EU. I april ble det kjent at utslippene i EUs kvotepliktige sektor falt med 15,5 prosent i 2023 sammenlignet med året før. Nedgangen er den største siden kvotesystemet ETS ble innført i 2005.

Den viktigste årsaken til at utslippene går ned, er at andelen fornybar energi, primært sol og vind, går opp.

Utslippsreduksjonene i EU skyldes også lavere produksjonstall for sement, jern og stål.