Også deleøkonomien trenger sikkerhetsnett

Professor Sundararajan underviser i informasjonskunnskap og management ved det anerkjente universitetet.

Det er i forbindelse med en pågående arbeidsrettssak i California mot det amerikanske drosjeselskapet Über, som også forsøker å etablere seg i Norge, at han tar til orde for at nye selskaper innenfor den teknologisk drevne dele-økonomien må innrette seg med sosiale ordninger, som mange fast ansatte har tilgang til. Som andre selskaper grunnlagt på en “peer-to-peer platform” (Tjeneste-mot-tjeneste), mener Über at de er en bedrift som formidler transaksjoner mellom kunder og uavhengige tilbydere av en tjeneste. Denne forståelsen var arbeidsretten i California uenig i, og definerte selskapets sjåfører som ansatte, som har krav på refundering av utgifter til drivstoff, reparasjoner og bomavgifter.

I lys av denne kjennelsen mener altså professor Sundararajan, som er en aktiv samfunnsdebattant i forhold til den nye digitale økonomien, at disse selskapene samtidig bør kunne oppgradere sine sosiale ordninger. «De bør også oppdateres til å tilby et sosialt sikkerhetsnett for folk som ikke velger å arbeide fulltid. Sosiale goder som helseforsikring, arbeidsledighetstrygd, betalt ferie og fødselspermisjon bør ikke bare være eksklusive goder for de som er fast ansatt», skiver han i kronikken.

Det utskjelte drosjeselskapet Ûber, grunnlagt i San Francisco i 2009, er nå tilstede i 53 land, med en omsetning som har passert 1 milliard dollar, men hvor verdien er hele 40 milliarder dollar. For investorene har stått i kø. Forretningsideen er å tilby kjøretjenester gjennom en app, som kobler passasjerer med sjåfører. Betalingen skjer gjennom den samme appen hvor Uber tar en splitt av beløpet.

Andre selskaper er rengjøringsselskapet Handy; SpoonRocket, som leverer restaurantmat på døra; Instacart, som sørger for at kjøleskapet til enhver tid er fullt av det du trenger, mens Medicast formidler leger, Axiom advokater og Eden McCallum konsulenter. Omkring 53 millioner amerikanske arbeidere er nå organisert i eget selskap eller som frilanser.

Det er de enorme teknologiske endringene som nå driver frem helt nye «digitale» tjenester i hva økonomene kaller for en «tilbyder»-økonomi - «on-demand» - særlig i tjenestesektoren. Selv om «on-demand»-økonomien fortsatt er liten i omsetning, vokser den raskt. I følge forskningsinstituttet til konsulentfirmaet McKinsey, vil verdien av «on-demand» tjenester innen 2025 være 2.7 trillioner dollar (NOK 19 trillioner kroner) og sysselsette nærmere 72 millioner i fulltidsstillinger. I den samme rapporten anslår McKinsey fast at mellom 30 og 50 % av verdens arbeidskraft mellom 15 og 64 år IKKE arbeider fulltid. Mer enn en av fem, altså 20 %, er midlertidig ansatt i land som Spania, Sør-Korea og Portugal (se figur 1).

Alt dette skjer til helt andre, og langt lavere priser, enn tidligere. Det engelske konsulentfirmaet Eden McCallum koordinerer nå et nettverk på 500 frilanskonsulenter til en brøkdel av timeprisen til de store kjente konsulentkjempene som McKinsey eller Deloitte. Det samme gjelder advokater. Også det nystartede svenske «mångsyslarselskapet» Taskrunner har opplevd en enorm pågang.

Verdens største «on-line» jobbformidler er det amerikanske selskapet Upwork, som formidler alle mulige tjenester med 2.5 millioner frilansere i sin «stall». Neste på listen er Über, som «sysselsetter» 160.000. (Se figur 2). En annen, men helt annen nykommer i den digitale tilbudsøkonomien, er Airbnb, som formidler overnattingssteder over hele verden gjennom utleie av private hjem. Selskapet er nå tilstede i 192 land i 33 000 byer med mer enn 500 000 private steder.

«På-bestilling» økonomien utfordrer de fleste sidene av arbeidslivet både i Sverige og Norge, men særlig i andre deler av Vesten, i forhold til hvordan det har vært regulert og organisert frem til nå.

Internasjonalt er det nå en «løsere» tilknytningsform i arbeidslivet som på den ene eller den andre måten vinner terreng. Den voldsomme oppblomstring av ulike arbeidsfellesskap, ofte kalt coworking-fellesskap (i alle fasonger fra inkubatorer og akseleratorer til rene kontorhotell), underbygger dette.