Regjeringen kutter studielånet – men bare for innbyggere i distriktskommuner

– I statsbudsjettet som kommer, gir vi en håndsrekning til studenter. Vi kommer til å kutte utdanningsgjelden med 25.000 kroner i året for å bosette seg i kommunene med lavest folketall, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Ordningen vil samtidig bli styrket i Finnmark og Nord-Troms, hvor innbyggerne allerede får årlige kutt i studielånet.

– Det er et alvorlig bakteppe her. Unge mennesker flytter fra disse kommunene, og eldre blir igjen. Over tid går ikke regnskapet opp, sier Støre til NTB.

212 kommuner

Han påpeker at de ønsker å utjevne forskjeller mellom folk, men også mellom ulike deler av landet. Etter endringen vil innbyggerne i de 212 minst sentrale kommunene i landet bli omfattet av ordningen.

– Grunntanken er at den norske suksesshistorien er å utvikle hele Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Sammen med Støre slapp han nyheten på ferjeleiet i Hellesylt i Møre og Romsdal onsdag morgen. Tettstedet ligger i Stranda kommune, som er én av kommunene som blir omfattet av studielånskuttet.

Regjeringen regner med at tiltaket vil koste i overkant av 1,3 milliarder kroner.

– Jeg har møtt en ung kvinne her som har tatt utdanning i Oslo og Lillehammer, og som har ønsket å flytte hjem. Dette blir et insentiv for det, sier statsministeren.

– By og land hand i hand

Støre viser til at de unge med høy utdanning er de som i høyest grad flytter fra distriktene.

– Hvis utviklingen fortsetter, vil det ikke være unge igjen i distriktene, sier han.

– Er dette noe dere i Arbeiderpartiet har funnet på, eller er det Senterpartiet?

– Dette er det regjeringen Støre som har funnet på. Som politiker fra en stor by støtter jeg helhjertet opp om det. Det er ikke noe mål at folk skal reise fra alle deler av landet inn til store byer og bli boende, selv om det er mulig å ta det valget, sier Støre.

Han viser til det gamle Arbeiderparti-slagordet «by og land hand i hand».

Ordningen skal gjelde både elever som har gått på videregående skoler og de med høyere utdanning. Forutsetningen er at man er bosatt i en av distriktskommunene i minst ett år og er yrkesaktiv.

– Regelrett galskap

Velkommen etter, sier utdanningspolitisk talsperson for SV Grete Wold til det nye grepet fra regjeringen. Hun varsler samtidig at de støtter opp om det.

– Dette grepet ble foreslått av SV under behandlingen av distriktsmeldingen. Der ba vi regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med individrettede ordninger som lavere skatt og nedskriving av studielån til å gjelde flere distriktsområder. Det er flott at regjeringen har snudd, sier hun.

Unge Høyre reagerer imidlertid svært negativt på forslaget. Det er ikke de som bor i distriktene som trenger økonomiske goder, mener de.

– Dette er regelrett galskap. Regjeringen skal bruke penger på å subsidiere folk der det allerede er billig å bo. Unge mennesker får boliger kastet etter seg i distriktskommunene og har lave levekostnader, sier leder Ola Svenneby til NTB.

Ris og ros fra studentene

Norsk studentorganisasjon er både fornøyd og misfornøyd med forslaget. Det er bra at regjeringen vil bruke penger på studiestøtten, men pengene burde ikke gå til de som er ferdige med studiene, mener de.

– Det er åpenbart at disse midlene heller burde gå til nåværende studenter ved å øke studiestøtten, sier leder Kaja Ingdal Hovdenak i en uttalelse til NTB.

Hun sier at hun forventer at pengene regjeringen vil bruke på vedtaket, ikke må tas fra utdanningskassa.

– Distriktspolitikk må ikke gå på bekostning av utdanningspolitikk, sier hun.

Utvides i nord

SSB deler norske kommuner inn i kategorier fra 1–6, hvor 1 er de mest sentrale kommunene, og 6 er de minst sentrale.

Det er kommuner i kategori 5 og 6 som nå blir omfattet av ordningen. De samme kommunene har også halv barnehagepris.

Eksempler på kommuner med sentralitet på 5 er Alstahaug, Stranda, Rauma, Trysil, Vaksdal, Bømlo og Sogndal. Kommuner som Ulvik, Høyanger, Aurland, Frøya og Inderøy har sentralitet 6.

Innbyggere i Finnmark og Nord-Troms har allerede en ordning hvor de får slettet 20 prosent av studielånet årlig, maksimalt 30.000 kroner i året. Grunnskolelærere kan få slettet ytterligere 20.000 kroner i året.

Denne ordningen blir nå utvidet slik at disse innbyggerne kan få slettet 60.000 kroner av gjelden sin årlig fra januar 2026.