Senterpartiets Sandra Borch stiller krav om at Trygve Slagsvold Vedum stiller ultimatum til Jonas Gahr Støre om strømprispolitikken.

Regjeringspartiene uenige om strøm: Partiene i høyspent strid om EU-pakke

Diskusjonen om EUs fjerde energimarkedspakke har tilspisset seg på begge sider i politikken. Sp og Frp er tydelige på at de er imot.

NTB
Publisert

– Det må ikke være noen som helst tvil. Senterpartiet kommer ikke til å være med å stemme gjennom den fjerde energipakken. Det handler om at den pakken er med på å integrere oss mer med EU i kraftpolitikken og gir mer ustabile strømpriser.

Det sa stortingsrepresentant Aleksander Øren Heen (Sp) til NRK i Politisk kvarter onsdag morgen.

Utspillet kommer etter at partikollega Sandra Borch stilte krav om at partileder Trygve Slagsvold Vedum må stille ultimatum til statsminister Jonas Gahr Støre om strømprispolitikken.

Ber om ultimatum

Borch hevder å ha stortingsgruppen i ryggen og advarer om et potensielt grasrotopprør i partiet dersom kravene ikke møtes.

Heen bekrefter at stortingsgruppen har diskutert saken, men at et endelig vedtak ikke er landet.

På spørsmål om partiledelsen er enige med Borch om at Sp går ut av regjering dersom Ap presser gjennom EU-pakken, svarer han følgende:

– Jeg tror det er rimelig klart for både Vedum og Marit Arnstad at dette er en svært alvorlig sak som gjør at det ikke er mye å skli på i forhandlinger med Arbeiderpartiet.

Borgerlig kaos

Men uenighetene er ikke mindre på borgerlig side i konflikten om EUs fjerde energipakke. Venstre og Høyre har begge sagt at de vil stemme for EU-pakken før valget.

Fremskrittspartiet, som på flere målinger nå er Norges største parti, har på sin side satt foten ned.

Fakta om EUs fjerde energipakke

Ble vedtatt i EU i 2018 og 2019. Kalles også for Ren energi-pakken.

Består av åtte ulike rettsakter, blant annet:

  • Et fornybardirektiv som lovfester at minst 32 prosent av energimiksen skal være fornybar innen 2030.
  • Et energieffektiviseringsdirektiv med mål om minst 32,5 prosent energisparing innen 2030.
  • Et direktiv for energisparing i bygg.
  • En revidert forordning for energibyrået Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators – byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter), som får en større rolle og mer myndighet.

    Det tok hele ti år før EUs tredje energipakke ble innlemmet i EØS-regelverket. Den ble en del av norsk lov i 2019.

Venstres nestleder Sveinung Rotevatn sier han tror Norge kommer til å havne i en skvis dersom det blir tollkrig mellom USA og EU, noe den amerikanske presidenten Donald Trump sterkt har signalisert.

– Hovedpoenget er at vi nå trenger venner i Europa. Vi trenger ikke å sette masse konflikter på spissen, slik Senterpartiet nå ønsker, sa han i Politisk kvarter.

Frp enige med Sp

Venstre-nestlederen håper på mindre kaos på borgerlig side, men Frps nestleder Hans Andreas Limi er på sin side tydelig på at partiet er imot energipakken.

– I denne saken er jo Fremskrittspartiet veldig enige med Senterpartiets standpunkt og støtter den motstanden de nå viser mot EUs fjerde energimarkedspakke.

Han sier at av hensyn til valget i høst, vil ikke Frp stille noe ultimatum om energipakken nå.

Fellesforbundet kritisk

Også i LO er det sterk skepsis mot et sterkere energisamarbeid med EU. 

Stortinget må stemme ned tettere tilknytning til EU på kraftområdet og si nei til EUs energibyrå Acer, sier Fellesforbundet om kraftstriden i regjeringen.

– Fellesforbundet kraftpolitikk er uendret, poengterer forbundsleder Jørn Eggum overfor NTB.

På vegne av over 175.000 medlemmer krever LOs nest største forbund at Stortinget stemmer nei til EUs energibyrå Acer og en tettere tilknytning til Europa.

strømpriser eus energisamarbeid eu regjeringen nyheter samfunnsstyring
Powered by Labrador CMS