Revidert nasjonalbudsjett: Nøytralt, uten  overraskelser, mener økonomer

– Alle solemerker tyder på at vi er på vei ut av en veldig krevende periode, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum da han la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett tirsdag. Folk kan vente seg reallønnsvekst i år med mindre noe «helt, helt uforutsett skulle skje», slo han fast.

Regjeringen legger opp til å bruke 418,7 milliarder oljekroner i år, noe som er 8,9 milliarder kroner mer enn hva budsjettet lød på i fjor høst. Det tilsvarer 2,7 prosent av oljefondet og ligger under handlingsregelen.

Svakt økende ledighet

Vedum er godt tilfreds med at arbeidsledigheten har holdt seg lav. Regjeringen venter at ledigheten vil ligge på 2 prosent i år, en svak økning fra i fjor da raten lå på 1,8 prosent.

– Det har vært den store bekymringen: At vi skulle få kombinasjon av økt prisvekst, økt rente og økt ledighet. Da ville folk miste hus og hjem. Heldigvis har det ikke skjedd, sa han.

Prisveksten er på vei ned, skriver regjeringen i presentasjonen. Det ventes total inflasjon på 3,9 prosent, mens kjerneinflasjon – hvor energipriser og avgiftsendringer er utelatt – er anslått til 4,3 prosent. Det vil bidra til økt kjøpekraft, og også at boliginvesteringene tar seg opp, heter det. Samlet venter regjeringen en vekst i fastlandsøkonomien på 0,9 prosent i år.

Økonomer: Nøytralt budsjett

Regjeringens reviderte budsjett byr ikke på noe overraskelser, bemerker økonomiprofessor Ola H. Grytten.

– Jeg tror ikke dette vil føre til noe rentepress, men samtidig vil det heller ikke bidra til å få ned renta. Det er ganske nøytralt, slik jeg ser det, sier Grytten, som er økonomiprofessor ved Norges handelshøyskole.

Heller ikke sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB tror at regjeringens planlagte oljepengebruk er nok til å påvirke renteplanene.

– Budsjettet er hakket mer ekspansivt enn Norges Bank hadde sett for seg. Det gir et litt større puff inn i økonomi, men ikke stort nok til å ha noe å si for renteplanene slik de lå. Det ligger an til rentekutt i desember, sier Haugland til NTB.

I stor grad som forventet og ingen overraskelser, istemmer sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank. Heller ikke han mener rentebanen påvirkes.

– Mulig rentekutt kan bli utsatt

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er enig i at budsjettet ved første øyekast ser nøytralt ut. Men han åpner for at rentekutt kan bli utsatt.

Bruken av oljepenger er litt høyere enn Norges Bank så for seg i mars. Da anslo sentralbanken en stimulanseffekt på norsk økonomi på 0,6 prosent. Dette budsjettforslaget ligger på 0,7 prosent.

– Det kan gå inn i rekken av argumenter for at rentekutt kan bli utsatt, sier Gonsholt Hov, men tilføyer:

– Forskjellen er liten, og vi vil gjerne se nærmere på hvordan Finansdepartementet har beregnet at oljepengebruken påvirker aktiviteten i norsk økonomi.

Høyre: Voldsom økning

Opposisjonen mener derimot at regjeringen har vært for rundhåndet. Pengebruken øker voldsomt, også på nye politiske satsinger, mener Høyre.

– Revidert budsjett fremstår nesten som et ekstra statsbudsjett hvor pengene sitter løst. Regjeringen har blitt så politisk uenig med seg selv at den trengte et nytt budsjett midt i året. Og nå venter basar i Stortinget i år igjen, sier finanspolitisk talskvinne Tina Bru.

Venstre tror oljepengebruken vil bidra til å holde renten høy lenger enn nødvendig, og at renteforskjellen vil øke mellom Norge og andre land.

Fremskrittspartiet ser med bekymring på flere tegn i norsk økonomi og trekker fram blant annet lav sysselsettingsandel. Regjeringen synes ikke å ta det på alvor, mener finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi.

– Istedenfor å ensidig øke offentlige utgifter, burde den redusere skatter og avgifter for å hjelpe folk og bedrifter gjennom en tøff økonomisk hverdag, sier han.

Vedum: Ville vært uansvarlig å ikke styrke Forsvaret

De store satsingene i regjeringens budsjett går til Forsvaret (7 milliarder kroner), støtte til Ukraina (7 milliarder kroner), sykehusene (2 milliarder kroner) og politiet (2 milliarder kroner).

Finansministeren avviser at pengebruken har vært for raus.

– Det ville vært uansvarlig om vi ikke økte forsvarsbudsjettet. Dette handler om å trygge Norge og om å støtte Ukraina. Det er også i vår egeninteresse. Vi må sørge for å være så sterke at ingen vil våge å tulle med oss, sa Vedum.

– Dette er helt innafor det økonomiske rammeverket, la han til.