Tre som forlot flokken

Den offentlige debatt oser av politisk korrekthet til tider. Verst blir det når mediene overgår hverandre i å henge ut en som våger å står fram med alternative synspunkter. Stortingsrepresentant Christian Tybrig-Gjedde har opplevd å bli «banket opp» i mediene og måtte til slutt ta telling. Han forteller om bakgrunnen for at han ble sykemeldt i boken «Men orkesteret fortsetter å spille». Per Fugelli sa til ­Dagsavisen at han gjerne ville stå fast i heisen med ham for å «gi ham juling». Eivind Trædal skrev om «søppel­mennesker» i Dagbladet og Frank ­Rossavik betegnet meningene hans i Bergens Tidende som «uhyrligheter» og «hatske generaliseringer». En normalt godt utrustet person som Christian Tybring-Gjedde maktet ikke å bli jaget og skjelt ut i mediene uke etter uke fra alle kanter.

Å karakterisere Tybring-Gjedde som en «uhyrlighet» eller ekstremist er skivebom. Den som leser boken, vil se at Tybring- Gjedde er rimelig balansert selv om han riktignok hører til den mest innvandringskritiske fløyen i Frp. Han sprer ikke fordommer eller forfekter konspirasjonsteorier. Han serverer heller ikke oppgulp fra folkedypet og raljerer ikke med sine meningsmotstandere. Tybring- Gjedde er akademisk skolert og er opptatt av å føre holdbare resonnementer. Det bør de som er grunnleggende uenig med ham, kunne innrømme.

Tybring-Gjedde kan anklages for å fortape seg i de negative virkningene av innvandringen, men han er ikke blind. Han ser at Norge trenger arbeidskraft og at vi har internasjonale forpliktelser til å ta imot flytninger. Det er den manglende integreringen han er opptatt av. Han tråkker på ømme tær. Vi sliter med å integrere innvandrere mer enn politikere liker å snakke om. Hadde politikerene sagt for 20 år siden at de ville legge opp til at vi skulle få skoler på østkanten i Oslo der om lag 90 prosent av barna har innvandrerbakgrunn, hadde det blitt betegnet som skremselspropaganda. Han bruker utviklingen i deler av Oslo som bevis på at politikerne har mistet styringen. Vi driver avgårde dit vi ikke ønsker. Tybring-Gjedde frykter utviklingen i de «muslimske bydelene». Utviklingen i Sverige skremmer.