Alsak Bonde: Begynner å ligne en plan

­Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

Analyse. De første kommentarene da regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem torsdag, var at regjeringen nå bruker for mye oljepenger.

Den strammer ikke nok inn på økonomien og sannsynligheten for ekstra renteøkninger fra Norges Bank er økt.

Regjeringspartiene lever helt sikkert greit med slike kommentarer. Innad er det en annen type kritikk som kommer: På de fleste politikkområder er det fagpolitikere i Ap og Sp som nå forbereder seg på å møte velgerne med beskjeden om at de må smøre seg med tålmodighet før dyre valgløfter blir innfridd.

Statsminister Støre og finansminister Vedum har fått både statsrådskolleger og sentrale partifeller med seg på at de er nødt til å holde igjen på pengebruken i en tid der det er full fres i økonomien.

Dersom etterspørselen øker nå, er det lite rom for å øke produksjonen, da vil i stedet lønninger, priser og renta gå opp.

Nyttig trening

Det å holde igjen på pengebruken er et høyst relativt begrep. For regjeringen er det symbolsk viktig at den fortsatt legger opp til å bruke mindre oljepenger enn det Solberg-regjeringen gjorde i fjor. Samtidig tas det ut langt mer penger fra oljefondet enn det lå an til ved årsskiftet. Mye av strømstøtten og ekstrakostnadene knyttet til Ukraina-krigen blir finansiert av ekstra uttak fra fondet.

Om det er ansvarlig eller ikke, kan ingen vite. Verdensøkonomien og den globale varehandelen er nå så uforutsigbar og ubalansert at det er umulig å lage veldig gode antagelser om hva som kommer til å skje i høst og inn mot vinteren. Vi kan like gjerne få en bråstopp i økonomien som en overoppheting.

Det er en større fare enn vanlig for at regjeringens trening i krisehåndtering vil være nyttig også i høst. I tillegg til at de økonomiske rammebetingelsene er uvanlig usikre, kommer den sikkerhetspolitiske situasjonen. Russlands angrep på Ukraina og Finlands og Sveriges beslutninger om å søke NATO-medlemskap gjør det nødvendig å gjøre om på alt som er av planer og tenkning om nordisk sikkerhet.

Nærings- og energipolitikk

Våre omgivelser er i så stor forandring at noen flere enn i dag etter hvert kanskje vil komme til at det slett ikke er så verst av Støre-regjeringen at den klarer å meisle ut ganske mye hverdagspolitikk innimellom krisehåndteringen. For det gjør den. Det er nå mulig å se tydeligere enn før hvordan regjeringen vil styre landet.

Her er noen hovedpunkter:

I nærings- og energipolitikken er det nå all grunn til å tro at regjeringen mener alvor i havvind-politikken.

Den langsiktige ambisjonen om 1500 vindmøller til havs i 2040 er ikke det viktigste som ble lansert denne uken. Det er målet om å lyse ut store havområder i 2025 som betyr noe for aktørene i havvind-bransjen.

De vet riktignok fortsatt lite om de økonomiske forutsetningene som skal gjelde, men regjeringen har vært såpass forpliktende at det er all grunn til å tro at det kommer ordninger som gjør det lønnsomt å satse på havvind i siste halvdel av dette tiåret.

Striden om hvem som skal nyte godt av havvinden ser også ut til å være foreløpig løst. Senterpartiet kan godta løsninger som gjør at det både blir sendt strøm til Norge og til andre land.

Etter 2027 er det også grunn til å tro at verftene og andre offshore-leverandører har kapasitet til å utvikle vindmøllene. Frem til da vil de være fullt ut opptatt med oljeprosjekter som er drevet frem av den rause skattepakken fra 2020.

Skjønt; Olje- og gasspolitikken er kanskje mindre forutsigbar enn regjeringen ønsker seg. Det er ikke noen tvil om at Ap og Sp ønske å satse videre på nye petroleumsprosjekter, men det kan hende at jussen, bedriftsøkonomien og SV i fellesskap bremser næringen.

Mindre aktivitet i olje- og gassbransjen frigjør i så fall kapasitet til andre næringsprosjekter, og de kommer.

Dagens Næringsliv meldte denne uken at næringsminister Jan Christian Vestre jobber med å få endret Brexit-avtalen slik at det ikke blir noen tollhindringer for norske batteriprodusenter.

For noen måneder siden ble det sett på som et umulig prosjekt, men Vestre mener det er mulig å overtale EU fordi vi kan tilby viktige mineraler til EU-landene.

Om næringsministeren er overoptimistisk, er det ikke lett å si noe om, men ambisjonene er i hvert fall store. En effekt av at regjeringen i så fall sikrer gode rammevilkår for norsk batteriindustri er at den også får fart på en gruve- og mineralnæring som frem til nå har slitt stort med å få til nye prosjekter.

Populært kuttforslag

Vender man blikket bort fra næringspolitikken er det kanskje regjeringens ambisjoner om å spare penger på offentlige bygninger og veier som er mest slående.

Torsdagens melding om færre og billigere regjeringsbygg kan klassifiseres som noe så sjeldent som et populært kuttforslag. Det er få velgere som forsto hvorfor Solberg-regjeringen insisterte på å bruke opptil 40 milliarder kroner på et nytt regjeringskvartal.

Mindre populært er det å forlange kostnadskutt for det nye Vikingskip-museet i Oslo og for et nytt stort NTNU-bygg i Trondheim. Behovet for nye bygg er så absolutt til stede.

Likevel er det sannsynlig at regjeringen med sine veldig tydelige og klare kutt-beskjeder for disse to byggene klarer å få en disiplin inn i offentlige byggeprosjekter som mange etterlyste i Solberg-regjeringens tid.

De store innsparingene i statsbudsjettet kommer først til neste år, men det er allerede varslet at de kommer på samferdselssektoren. Nye veier skal bli mindre og billigere.

Store transportprosjekter kan bli utsatt. Alt tyder på at Støre-regjeringen vil blå stående som den som brøt trenden med at politikerne overbød hverandre i samferdselspolitikken.

Etter denne måneden vet vi også litt mer om hva regjeringen prioriterer. Selv om bøndene får langt mindre inntektsopptrapping enn de håpet, har Ap og Sp tatt en ganske stor politisk belastning for å sikre at flertallet av bøndene får forbedret økonomi.

Senterpartiet kan også denne uken feire at de viktigste reverseringsprosjektene går i boks.

Sammenslåingene av Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark blir omgjort. Høyskolen på Nesna er allerede gjenopprettet på en slik måte at den kanskje blir livskraftig.

På justisfeltet tar det noe lengere tid, men høringsrunden om domstolsreformen ga regjeringen støtte for en halvveis reversering. Noen, men ikke alle, lokale domstoler kommer til å bli gjenopprettet.

Det store spørsmålet er om regjeringen klarer å stå imot presset om kompensasjon for de store kostnadsøkningene som store deler av næringslivet nå møter.

Når dieselprisen ligger rundt 25 kroner literen, og når strømprisen i sør er rekordhøy gjennom hele året, er det veldig mange småbedrifter som får kjempeproblemer. De klarer ikke å ta igjen de økte kostnadene i økte priser.

Inntil videre kan det fastslås at regjeringen er oppsiktsvekkende mye mindre vâr for folkelige strømminger enn det Sp var som opposisjonsparti.