Synspunkt | Elin Ørjasæter og Elise Kristensson: Er apotekere helsearbeidere eller butikksjefer?

­Elin Ørjasæter er dosent og Elise Kristensson bachelorkandidat ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT: Apotek er i dag både en viktig søyle i det norske helsevesen og en liten del av organisasjonen til globale handelsgiganter. De tre store kjedene Boots apotek, Apotek 1 og Vitus-apotekene eier 899 av til sammen 1032 norske apoteker.

Høsten 2019 avslørte TV2s program Helsekontrollen press om mersalg i apotekene, og saken ble fulgt opp av NRK Debatten og Dagsnytt Atten. Apotekene ble beskyldt for å misbruke rollen som helsearbeidere til å presse unødvendige produkter på kundene sine. Avanse ved reseptbelagte varer er statlig regulert, mens avansen for reseptfrie legemidler og såkalte handelsvarer (hudkremer, plaster etc,) er fri. Mersalg av handelsvarer kan dermed gi ekstra fortjeneste.

Først og fremst helsearbeidere

Vi har undersøkt hvordan apotekerne selv forstår sin yrkesrolle mellom helseprofesjon og varehandel. Oppfatter apotekerens seg som butikksjef eller helsearbeider? Høsten 2020 intervjuet vi ni apotekere fordelt på de tre kjedene, to direktører og en fagforeningsleder for å få svar.

Resultatene fra intervjuene er entydige: Apotekerne oppfatter seg som helsearbeidere, og reagerer sterkt på det de opplevde som urettmessige beskyldninger om salgspress. Samtidig føler de seg presset til å drive hardere kommersielt enn de ønsket. Men dette presset handler ikke om mersalg slik TV2s avsløring tydet på, men om bemanning. De gir uttrykk for at eierne pålegger dem å ha færre folk på jobb enn det de selv mener er forsvarlig.

Hva er en apoteker?

En apoteker er en som har konsesjon til å drive et apotek, og det kreves mastergrad i farmasi for å få dette. Kombinasjonen av høy akademisk profesjonskompetanse i ytterste ledd og streng regulering av deler av salget gjør apotek vesensforskjellig fra de fleste andre butikker.

Arbeidsoppgavene i apotek varierer fra det vi som kunder ser, nemlig vareplassering og ekspedering, til oppgaver som er mer usynlige og som krever farmasøytisk skjønn, et begrep i bransjen. Det kan være rådgivning om medisininntak, men også raske beslutninger som må tas når kunden mangler resept, men ønsker medisiner. Videre bruker farmasøytene mye tid på å rette åpenbare legefeil.

Det farmasøytiske skjønnet betyr, i ytterste konsekvens, også å beslutte når bemanningen er mangelfull, slik at det ikke lenger er helsefaglig forsvarlig å holde åpent. Så vidt vi vet har ingen farmasøyter hittil brukt den makten de formelt har: Å stenge apoteket fordi bemanningen er uforsvarlig lav.

Apotekerne har stor faglig autonomi, men beskriver et strengt regime rundt budsjett og bemanning i egen butikk. De setter ikke budsjettmålene selv, det gjøres på høyere nivå i organisasjonen og de bestemmer ikke selv hvor mange de kan ansette.

Helsefaglig begrunnet mersalg

Intervjupersonene gir uttrykk for at eierne (Boots-apotek, Apotek 1 og Vitus-apotek) presser stadig på for å holde bemanningen på et minimum. Apotekerne opplever at dette presset truer deres faglige integritet. Det er ikke mulig å gi forsvarlige helseråd når man «løper hele tiden».

Flere av apotekerne pekte på at de ønsket å drive helsefaglig begrunnet mersalg, men at dette krever både egnede lokaler (større plass mellom resepturene, slik at samtaler oppleves private) og bedre tid, for å avdekke kundens behov. De mente altså at den lave bemanningen førte til dårligere salg av varer kunden ville hatt medisinsk utbytte av å bruke. Videre mente de at kvalitetssikringen av legenes resepter også led under et vedvarende tidspress.

Mediene avdekket et angivelig press om ikke-medisinsk begrunnet mersalg i november 2019. Samtlige av våre kilder mente dette fokuset var både overdrevet og misforstått. Alle mente at definert mersalg i seg selv er et gode for kunden, det er bra for kunden å få vite om produkter som kan avhjelpe et problem. Tidvis uenighet rundt mersalg handlet mer om gradsforskjeller, eller om hvilke produkter og hvilke kunder som burde få informasjonen.

Sunn opprydding i bransjen

Apotekerne er oppgitt over at det å tjene penger i seg selv blir sett på som klanderverdig. De er en av bærebjelkene i helse-Norge. Men, de får ikke så mye som en krone i offentlig støtte. Det å lønne høyt akademisk utdannet butikkpersonell krever omsetning i butikken, og apotekerne føler at denne enkle sammenhengen ikke blir forstått.

Samtidig mente flere at de var bra for bransjen at dette med mersalg var kommet opp. De mente mediesakene hadde ført til en «opprydding på hovedkontoret» der markedsfolkenes syn på hvilke produkter som burde inngå i det definerte mersalget ikke alltid sto seg.

Apotekerne «fendrer av» press om mersalg fra kjedeledelsen dersom de mener det er utidig, ved for eksempel å i det stille boikotte kampanjer rundt produkter som ikke gir særlig helseeffekt. En slik stille, men effektiv ledelse er mulig ved apotekernes høye formalkompetanse og trygghet i egen profesjonelle rolle.

Men, og det er et alvorlig men: De opplever seg som ute av stand til å utøve motstand mot direktiver om bemanning i forhold til budsjett. Det er opplevelsen av underbemanning, ikke mersalgs-press, som er apotekernes stående konflikt med egne eiere.

Referanser:

Hamran, Olav. 2010. Riktig medisin? En historie om apotekvesenet. Vol. 1. Oslo: Pax. TV2. 2019. Helsekontrollen. Vitus anklages for lovbrudd. Artikkelen presenterer resultater fra en undersøkelse som publiseres i en antologi om nyere ledelsesteorier.

Artikkelen publiseres også i Kunnskap Kristiania (https://www.kristiania.no/kunnskap), Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin.