Synspunkt | Kan plattform-økonomien bli et eksporteventyr for Norge?

­Camilla AC Tepfers er gründer og partner i inFuture

Synspunkt: Norge utvikler fremragende teknologi. Det er vel anerkjent og gjentas til alle som vil høre, særlig når det er snakk om våre industrielle nisjer, med vekt på petroleum og hav.

Langt mer sjelden kost er det å høre om norske selskaper som lager forbrukerrettede, teknologiske løsninger i verdensklasse. Det burde vi gjøre mer av, fordi de finnes, og fordi plattformøkonomien kan være til gunst for Norge.

La meg illustrere med to nettleveranser jeg nylig fikk på døren. Den første var fra Oda. Brukeropplevelsen var upåklagelig. Særlig er logistikkløsningene gode. Jeg slipper å holde meg hjemme hele dagen, fordi jeg kan velge en tidsluke ned i to timer for når varene kommer. Jeg får varsling på mobilen samme dag som de skal leveres, og ny varsling noen minutter før budet er fremme. Topp.

Da er det noe annet med UPS. Her fikk jeg beskjed om dato for leveranse, uten mulighet for å begrense tidsluken, som hos Oda. Leveransedagen kom og gikk uten hverken pakke eller beskjed. Ikke før dagen var over, sendte UPS epost om ny dato. Deretter fulgte ytterligere to fastsatte datoer uten at pakken kom. Siste gang var begrunnelsen at sjåføren mente jeg ikke bor på min egen adresse. Da jeg nok en gang ringte UPS, fikk jeg beskjed av kundeservice at de ikke tok ansvar hverken for lovnader om leveransetid som deres kolleger hadde gitt meg, eller for sjåførens mening om min bopel. Så la de på. Det ble ikke orden på det, før jeg ringte tilbake til butikken, og bad dem om å få UPS til å levere pakken som avtalt.

Oda har ingen grunn til å la seg pille på nesen av internasjonale kjemper som UPS. Oda er kanskje primært en nettbutikk for dagligvarer, men de snuser også på å bli en digital plattform. Oda leverer både fra andre kjeder, som Clas Ohlson, og for et utvalg av restauranter. Digitale plattformer er i vekst. Abonnementsbaserte plattformselskaper har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 17.5 % de siste ti årene. Den generelle markedsveksten, representert ved S&P 500 (en aksjeindeks over de 500 største virksomhetene i USA), var på 3.8 %. Ser vi kun på 2021, var veksten henholdsvis på 16.2 % for plattformselskapene og 12 % for S&P 500. Kundefrafallet fra plattformene er også redusert, fra 6.5 % i 2019 til 5.4 % i 2021.

Med digitale plattformer endrer forretningsmodellene seg. Vi har lenge abonnert på strømmetjenester og programvare. Nå kan vi også tegne digitale abonnement for å slippe å løpe i butikken og kjøpe de samme kjedelige påfyllingsvarene om og om igjen. Keeper Soap og Dollar Shave Club er eksempler, og her hjemme tilbød Orkla en stund abonnement på helsekost med sitt Nattfikser. Snart er de også i gang med pilot på pafyll.com, hvor kundene får nettleveranser av påfyllingsprodukter.

Digitale abonnement kan også være en god måte å unngå kapitalbinding på. Ett eksempel er bilabonnementet Fleks fra Bertel O. Steen og SpareBank1. Et annet er Instant Home, som lar kundene leie møbler og innbo. Et tredje er Sealed. De betaler for enøktiltak i boliger, og tar over energiregningen til huseier. Så blir kunden abonnent hos Sealed isteden. Sealed på sin side får gunstige lån fra New York Green Bank. Hensikten er å fremskynde energitiltak, som ellers stoppes av for høye, initielle investeringer for boligeier. Klimagevinst kan være et viktig argument for digitale abonnementskonsepter. Det er gjerne mer bærekraftig om flere går over til å abonnere på kapitalvarer, fremfor å kjøpe eget.

Bærekraft er også ett av hovedargumentene bak digitale klesabonnement, fra for eksempel norske Fjong. Internasjonalt ser vi spesialiserte, digitale plattformer for klesabonnement. CaaStle, for eksempel, tilbyr Clothing-as-a-Service og har blant annet Banana Republic, Scotch & Soda, Moss Bros. og L.K. Bennett på kundelisten. By Rotation er et britisk selskap med tilsvarende tjeneste. For kleskjedene er fordelen med abonnementsbaserte plattformer gjentagende inntekter, redusert varelagerrisiko og forbedret prisoptimalisering. I tillegg vil mange av butikkene selv ikke ha kapasitet til å utvikle egne plattformløsninger. Sett fra forbrukernes ståsted, gjør klesabonnement det enklere å rotere garderoben. Vissheten om at plaggene har returrett, representerer en positiv merkevareverdi, for klimabevisste konsumenter med skapet fullt av ensomme og forlatte plagg som aldri kommer frem i lyset igjen.

For det første er det et vekstmarked. Abonnementsøkonomien har økt med godt over det firedobbelte av den generelle markedsveksten de siste ti årene.

For det andre legger denne typen forretningsmodeller særlig godt til rette for gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi. World Economic Forum offentliggjorde tidligere i år en undersøkelse blant næringslivsledere. En av tre forventer at deres forretningsmodeller vil bli sterkt påvirket av sirkulære gründerselskaper, og en av to mener sirkulære verdikjeder vil være den nye normalen i 2030. Det er et vekstsignal for ulike typer digitale plattformløsninger.

For det tredje har Norge en reell mulighet til å ta sin del av denne veksten. Det er ikke bare petroleum og hav som er våre styrker. Vi har også en velstående befolkning med digital brukskompetanse helt i verdenseliten. Det betyr at Norge er et særskilt egnet testmarked for nye, digitale konsepter.

Oda er født og oppvokst i Norge. Dagligvaremarkedet er kjent for høye inngangsbarrierer. Likevel har det norske teknologiselskapet utviklet en digital logistikkløsning som hevder seg riktig så vakkert mot de store, internasjonale. Oda er en av Norges første enhjørninger, og i fjor hentet de 2 milliarder kroner for å satse internasjonalt. Men det har kanskje heller skjedd på tross av enn på grunn av norsk næringspolitikk?