Synspunkt

Synspunkt | Alf Christian Aarseth Grøtteland: Tillitsreform - har vi ikke nok reformer?

Det er ingen hemmelighet at mange ansatte i offentlige etater er lei av reformer. De lurer nok på hva vi skal med en tillitsreform, skriver Alf Christian Aarseth Grøtteland.

Publisert Sist oppdatert

­Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder i Norges Politilederlag i Møre og Romsdal.

SYNSPUNKT: Det sies at man som offentlig ansatt ikke bør oppleve mer enn en reform i løpet av karrieren fordi det er så krevende mentalt og fysisk. Vel, den nye normen i norsk arbeidsliv er hyppige endringer, og skal vi unngå reformer må vi kontinuerlig endre oss.

Det er mange ulike måter å gjøre store endringer på i forvaltningen, og samlebetegnelsen havner gjerne under begrepet reform. En reform er pr. definisjon en forandring av de bestående forhold som er, eller er ment å være, til det bedre (store norske leksikon). En reform som tar sikte på flere og mer inngående endringer over en kort tidshorisont skaper gjerne reformtretthet. Endringer blir ikke nødvendigvis til det bedre. Tillitsreformen bør handle om å gjøre få endringer over en større tidshorisont. Skritt for skritt bygge offentlig forvaltning til noe bedre. Da har man større mulighet for å lykkes med å endre norsk forvaltning.

Bakgrunn for tillitsreform

Bakgrunnen for ønsket om å endre styring og ledelse i offentlig forvaltning er tilnærmet likt i Norge, Sverige og Danmark. Vi har et felles utgangspunkt om hva vi ønsker å endre på, men landene har ulike måter å gjøre dette på. Det som blir trukket frem er at i det offentlige systemet finnes en overdreven tro på detaljstyring, rapportering og instrukser. Mange av eksemplene fra Sverige og Danmark er gjenkjennbare i Norge.

I Sverige utarbeidet man ofte styringsdokumenter, uten å vie oppmerksomhet til selve gjennomføringen av planene. Det gis mange oppdrag fra sentrale hold uten at man kjenner lokale forhold, og det gis ikke nødvendigvis ressurser til selve gjennomføringen.

Å vedta en plan uten mulighet for gjennomføring, er i bunn og grunn en dårlig plan. Særlig i mindre svenske kommuner slet man med å få til gode løsninger. I større kommuner har man et større apparat til å håndtere utfordringer (SOU 2019:43, s. 41). Eksempelvis lærere som ikke har de rette vilkårene for å løse kjerneoppgaver eller kommuner som sliter med å oppfylle nasjonale krav innenfor ulike sektorer.

Sliter med økokrim

I en rapport fra i fjor viser at Ekbrottsmyndigheten i Sverige, det svenske økokrim, sliter med å håndtere den organiserte kriminaliteten. Dette henger sammen med hva regjeringen forventer at politiet skal håndtere av organisert kriminalitet og de økonomiske tildelingene. Den svenske regjeringen får blant annet kritikk for å ikke gi dem gode nok rammebetingelser eller ressurser.

For å skape økt kvalitet og effektivitet styrket svenskene styringen gjennom flere instrukser og regler for hvordan mennesker skulle arbeide, fremfor å styrke ledelseselementet som handler om å følge opp, tilrettelegge, motivere og skape god struktur rundt de ansatte. Flere regler og instrukser fører gjerne med seg økt dokumentering og rapportering. Lærdommen om å styrke ledelse, tilrettelegge for ansattes utvikling, gi ansatte riktig kompetanse, og jobbe med relasjoner, er noe vi i den norske tillitsreformen bør se nærmere på.

I Danmark opplevde man økte rapporteringskrav som gjorde at ansatte ikke fikk tid til kjerneoppgavene. Ansatte opplevde mindre handlingsrom, involvering og selvbestemmelse. De danske funnene er svært interessant sett i lys av resultater fra Arbeidslivsbarometeret 2022 ved OsloMet.

Medarbeiderinvolvering

Arbeidslivsbarometeret 2022 viser at i Norge er færre fornøyd med jobben sin enn tidligere. Det er mange faktorer som bidrar til funnet - blant annet koronasituasjonen.

Et interessant funn er knyttet til medarbeiderinvolvering. Mange har innflytelse på hvordan de utfører arbeidsoppgavene sine, mens betydelig færre kan påvirke vesentlige beslutninger som angår eget arbeid. Dette funnet har betydning for tillitsbasert ledelse. Det viser at ansatte i Norge har et redusert handlingsrom på jobb, og er ikke delaktige i beslutninger omkring hvilke prosjekter man bør ta tak i.

Mange opplever at overordnete mål tres ned over hodene. Dette går gjerne på bekostning lokalt hvor man har kunnskap om forhold som bør tas tak i, mens som konkurrerer med de felles nasjonale prioriteringene. Felles nasjonale prioriteringer står gjerne igjen som vinnerne.

Fleksibilitet et pluss

Et annet funn viser at økt fleksibilitet og tilrettelegging av arbeidstid har god effekt på tilfredshet. Undersøkelsen viser at et fåtall ansatte i Norge har slike gode ordninger, og spesielt gjelder dette ansatte i offentlig og kommunal sektor. Politibetjenter, lærere, sykepleiere og barnehageansatte har rigid, kollektiv arbeidstid og fastsatte oppgaver. Pasienter skal ha medisiner til visse tider, legevakten er pliktig å kunne ta imot pasienter til alle døgnets tider, og politiet skal kunne håndtere et vidt spekter med oppdrag.

Ved en tillitsbasert tilnærming så ønsker man å løse disse utfordringene ved å forenkle, avbyråkratisere, skape større autonomi og selvbestemmelse til frontlinjen. Det innebærer at man sentralt må gi fra seg kontroll. Tanken er å minske den formelle styringen med fagmiljøene, og gi ansatte et større frislepp, økt handlingsrom og økt beslutningsmyndighet. For at Norge skal kunne gjennomføre en tillitsreform så bør man lytte til erfaringer fra Danmark og Sverige.

Noen tanker om tillitsbasert ledelse

  • Tillitsbasert ledelse må gis et fornuftig og legitimt innhold. Både offentlige ansatte og publikum må oppleve at endringene blir til det bedre. Endringer bør skje skritt for skritt, og man bør dokumentere forbedringer underveis.
  • Refleksjon og eksperimentering går hånd i hånd, og man bør følge utviklingen nøye.
  • Forankring i alle ledd fra topp til bunn er nødvendig. Det er mulig at dette sier seg selv, men slik er det ikke i den offentlige forvaltningen.
  • Politikerne er nøkkelen til suksess. Forpliktelser til tillitsreform bør skje bredt politisk, uavhengig av partiprogram.
  • Politikerne bør ha en «skritt-for-skritt» tilnærming. Endringer i forvaltning tar tid.
  • Det er nødvendig med bred politisk forankring. En forpliktelse bør skje utover en fireårsperiode.
Powered by Labrador CMS