Synspunkt | Arild Hervik: Økonomispillet i krisetider

­Arild Hervik er samfunnsøkonom og professor ved Høgskolen i Molde.

STANDPUNKT: Den akutte økonomiske krisen er belastningen for vanlige folk med økte energipriser, matvarepriser og økte boliglånsrenter.

Den langsiktige økonomiske krisen er alderspensjoner som bare fra i fjor til i år økte med 16 milliarder kroner som følge av pensjonssystemet som ble vedtatt i 2007 - og stadig flere pensjonister som lever lenger. I forrige uke kom Pensjonsutvalgets innstilling med forslag til endringer som skal gjøre pensjonssystemet mer økonomisk og sosialt bærekraftig på lang sikt.

Det økonomiske spillet rundt revidert statsbudsjett har pågått siden 12. mai da regjeringen la frem forslaget til revidert budsjett som mindretallsregjering. 14. juni ble regjeringen enig med SV om budsjettet. Det ble flyttet på til sammen 3,6 milliarder kroner. Bistandsbudsjettet var opprinnelig redusert med 4 milliarder kroner, og 2,5 milliarder kroner er ført tilbake igjen. Kollektivtransporten får 0,5 milliarder kroner mer, bostøtten økes og sosialstøtten følger inflasjonen som samlet betyr 0,17 milliarder kroner. De budsjettpostene SV har prioritert, er innenfor fordeling og klima.

Rekordøkning på 30 milliarder

Rammene for revidert budsjett har hatt en rekordøkning på 30 milliarder kroner. Den skyldes krigen i Ukraina med 14,4 milliarder kroner, strømstøtten på 24 milliarder kroner og kompensasjon for pandemien. Den samlete rammen endres ikke i forhold til regjeringens forslag og heller ikke strømstøtten eller noen kompensasjon for de økte drivstoffprisene.

Den store utfordringen for den sittende regjeringen i statsbudsjettet for 2023 er å finne fram til budsjettposter som må reduseres. De budsjettpostene som monner mest økonomisk, er investeringer innenfor samferdselsbudsjettet og Nasjonal Transportplan (NTP). Det vil bli prioritert fordelingspolitikk og klimatiltak.

Flere økonomiske problemer

Det åpne spørsmålet er hvor store endringer vi vil se i skattepolitikken fordi Skattekommisjonen ikke har overlevert sin rapport enda, og heller ikke Energikommisjonen. Det økonomiske problemet er et veldig stramt arbeidsmarked og rekordlav ledighet og en inflasjon på 5,7 prosent fra mai i fjor til mai år.

Styringsrenten i USA er satt opp med 0,75 prosentpoeng og tilsvarende økning er ventet i juli. Dette smitter også inn i norsk økonomi og på neste rentemøte i Norges Bank forventes en ny renteøkning i Norge og en oppjustering av rentebanen til et anslag på boligrenten på over 4 prosent ved utgangen av 2023.

Budsjettspillet for kulissene

Det første trekket i budsjettspillet tar regjeringen når de legger frem sitt budsjett. Noen budsjettposter vil bli spilt med tanke på mottrekk fra opposisjonen som har sin strategiske posisjon fordi regjeringen må ha flertall i Stortinget. Når regjeringen har tatt første trekket som mindretallsregjering, starter forhandlingene først med SV. Hvor sterke kort de har, avgjøres av hvor troverdige trusler de kan fremsette for å bryte forhandlingene som tvinger regjeringen til å forhandle med borgerlige partier.

Oppfattes det som en tom trussel, vil SV få mindre gjennomslag. En viktig strategi for regjeringen er at de skal rette opp for den urettferdigheten som har oppstått gjennom åtte år med borgerlige regjeringer. Det gir SV forhandlermakt. I sluttfasen skal endringene smerte så mye for begge parter at det er helt på grensen til et brudd. For at truslene skal være troverdige, kan SV velge brudd på bekostning av ansvarlighet og gjennomføring av hjertesaker.

Budsjettspillet i Stortinget er markering av de høyest prioriterte sakene. Opposisjonspartiene har ikke ansvaret for helheten i budsjettet og kan spille inn populære og svært kostbare enkeltsaker. Budsjettspillet i Stortinget blir på sett og vis et spill for kulissene, men like fullt viktige markeringer frem mot et fremtidig valg.

Økte pensjonsutgifter i vente

Pensjonsutvalgets innstilling har fått mest mediaoppmerksomhet på grunn av økningen i pensjonsalderen, men det viktigste innspillet til en fremtidig behandling i Stortinget vil være hva de vil foreslå av endringer i minstepensjonene og pensjonene for dem med uføretrygd. Dette vil være den politiske smeltedigelen hvor det vanlige utfallet med forslag fra ulike utvalg er at endringene blir dyrere etter at Stortinget har funnet et flertall eller et bredt forlik.

De endringene som er foreslått, vil gi økte kostnader på 20 milliarder kroner i 2060. Dette beslaglegger en økning på 700 milliarder kroner i Oljefondet som nå er på rundt 11.600 milliarder kroner. Det som gjør at vi kan ha så høye pensjoner i Norge er at vi har Oljefondet. Driveren i veksten i alderspensjoner er at det blir så mange flere. Bare i løpet av det siste året økte pensjonene med 16 milliarder kroner. Oljefondet er bundet opp av fremtidige alderspensjoner. Det riktige navnet er ikke Oljefondet, men Statens Pensjonsfond Utland.

Gifte pensjonister vinner

Vinnerne blant pensjonistene de senere årene har vært gifte alderspensjonister med middels eller høye inntekter hvor det er mange med husholdningsinntekter på over 600.000 kroner - med gjeldsfrie hus og hytter og gjerne med skattefrie husleieinntekter eller inntekter fra mer enn én bolig og utleie av hytter.

Taperne har vært enslige minstepensjonister som ikke eier egen bolig, oftest kvinner. Denne gruppen er svært lite homogen og inneholder også kvinner på beste vestkant i Oslo med formue. Forslaget er her at denne gruppen skal ha regulering av pensjonene i takt med lønnstakerne. Det mest treffsikre tiltaket overfor denne gruppen er etter utvalgets mening en økning i bostøtten.

Uføretrygdede taper

Den andre tapergruppen i dagens pensjonssystem er de uføretrygdede. Her er stridens eple aldersjusteringen. Er det riktig at denne sårbare gruppen skal få redusert pensjon om de tar ut pensjon før de når pensjonsalderen?

Utvalget foreslår at denne gruppen får en avkortning som er på halvparten eller to tredjeparter av det de andre får. Utformingen av pensjonsreglene er komplisert fordi reglene gir ulike insentivvirkninger. Det er enighet i utvalget om at reglene skal utformes slik at det skal svare seg økonomisk å stå lenger i arbeid og utnytte restarbeidsevnen.

En økning av pensjonsalderen, for de som er født i 1990 og senere, blir kompensert økonomisk med høyere pensjon. Så dette er ikke noen økonomisk besparelse. For uføretrygdede er dette langt vanskeligere fordi mange av dem har ingen restarbeidsevne. Reguleringsproblemet her er at det ikke skal svare seg å velge full uføretrygd fremfor å utnytte restarbeidsevnen. De som omtales som sliterne i fysisk krevende yrker, utgjør en tredjedel av lønnsmottakerne.

Her hadde ikke Pensjonsutvalget noen forslag til endringer og har skjøvet det over til partene i arbeidslivet.

Eldrebølgen gir utfordringer

Det første trekket i dette økonomiske spillet tar regjeringen etter at innstillingen har vært ute på høring - ved å legge frem sine forslag til endringer. Utvalget har arbeidet i to år. Innstillingen er enstemmig, foruten regulering av uførepensjoner, noe som gir grunnlag til å tro at vi vil få endringer nær opp til forslagene.

SV og Frp har dissenser på et punkt hvor de mener at uføretrygdede ikke skal ha noen avkortning - noe som er en mer raus ordning. Dette vet regjeringen når de tar sitt første trekk. Den vil ta hensyn til et mottrekk fra SV for å komme frem til en avtale med SV som fortsatt er sosialt og økonomisk bærekraftig. Under behandlingen i Stortinget, og perioden etter regjeringen har lagt frem sitt forslag, vil alle opposisjonspartiene spille inn egne forslag i kampen om de politiske stemmene til den økende gruppen av pensjonister.

Alle vestlige land har en stor økonomisk utfordring med en fallende andel arbeidstakere i forhold til andelen pensjonister, noe som ikke er bærekraftig med dagens pensjonssystem og lønninger og produktivitet. Uten endringer tidsnok vil mange land ende opp i økonomisk og politisk krisetilstand.

Men enn så lenge er det noe tid før flodbølgen slår inn med full styrke. På grunn av størrelsen på Statens Pensjonsfond Utland får vi trolig et bredt forlik i Stortinget som ved pensjonsreformen i 2007.