Synspunkt | Arild Hervik: Polariseringens økonomi

­Arild Hervik er samfunnsøkonom og professor ved Høgskolen i Molde.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Geopolitisk har krigen og de økonomiske sanksjonene mot Russland ført til at Russland søker tettere samarbeid med asiatiske land, og vi har sett en styrket allianse innenfor Shanghai Cooperation Organization (SCO) – med Kina, Russland, India, Iran og fire øst-asiatiske som grenser mot Russland.

Mot denne autokratiske alliansen står vestlige demokratier med OECD og den økonomiske EU alliansen. Den mer underliggende langsiktige trend i Vesten ble synlig med Donald Trump, som ble president i USA, og høyrepopulistiske partier som har vunnet frem etter valget i Italia, Sverige og Frankrike.

Økende inntektsforskjeller

Min bruk av begrepet «polariseringens økonomi» vil følge konsekvenser fra økt polarisering og politisk makt over i økonomien. Globalisering og økt innvandring har økt den internasjonale handelen og redusert lønningene til arbeiderklassen og er en faktor som har styrket oppslutningen om høyrepopulistiske partier.

Den største utfordringen i de vesentlige markedssystemer er de økende inntektsforskjeller.

Kina har økt sin økonomiske vekst som en følge av økt eksport til Vesten og utnyttelse av sine komparative fortrinn med rikelig tilgang til billig arbeidskraft til industriell vekst. Dette har vært vinn-vinn hvor Vesten har fått tilgang til billige importvarer fra Kina.

Norge har vært i en særstilling hvor vi har eksportert råvarer til høye priser på grunn av den høye etterspørselen fra Kina og kunne importere arbeidsintensive industrivarer billig og høste fordelen ved «terms of trade».

Nye økonomiske blokker

Internasjonal handel har ved siden av den teknologiske utvikling vært den viktigste driveren i den høye økonomiske veksten etter andre verdenskrig. Krigen i Ukraina har vist hvor sårbar verdensøkonomien er for en reversering i handelen mellom EU og Russland.

Gasskrigen har kostet Europa dyrt økonomisk, og de økonomiske sanksjonene mot Russland også. Nå får vi nye økonomiske blokker hvor EU må omstille på rekordtid – bort fra avhengighet av import av gass fra Russland. Russland må på rekordtid utvikle erstatningsmarkeder for gass og olje. Dette krever høye investeringer i en periode hvor prisene på olje og gass er på vei nedover, og de skal finne ressurser til en langvarig kostbar krig i Ukraina. Vesten støtter Ukraina økonomisk og er overlegne mot Russland i den økonomiske krigføringen hvor USA tar den største økonomiske belastningen.

Men Europa må nå prioritere at forsvarsbudsjettene øker til to prosent av brutto nasjonalinntekt mye raskere enn planlagt. Da må andre gode formål prioriteres ned.

Når Finland og Sverige nå trolig blir medlem av Nato, vil vi se et sterkere samarbeid mellom de nordiske landene som vil øke forsvarsevnen innenfor den samme økonomiske budsjettrammen. Kina vil balansere på en knivsegg i deltakelsen i SCO og den langt større økonomiske avhengigheten av handelen med Vesten. Den avhengigheten går begge veier.

Får økonomiske konsekvenser

Den økte polariseringen i vestlige land har også økonomiske konsekvenser. Fører den politiske maktposisjon som de høyrepopulistiske partiene har fått, til redusert handel på grunn av motstanden mot globalisering og redusert innvandring av kompetent billig arbeidskraft, så kan dette føre til lavere økonomisk vekst i Vesten.

I Norge ser vi også denne økte polarisering med økonomiske konsekvenser i 2022. Nå i høst skal regjeringen få sitt første statsbudsjett gjennom i Stortinget, med støtte fra SV. Rødt bruker sin maktposisjon utenfor regjeringssamarbeid til å utfordre SV og Arbeiderpartiet for å øke sin egen oppslutning.

Alle de tiltak, som blir faset inn av SVs prioriteringer, må enten dekkes inn ved å prioritere ut andre gode formål eller øke skattene. Frp er vårt høyrepopulistiske parti, og det eneste partiet som ikke har støttet innføring av Handlingsregelen. De slipper å tenke helhetlig i sine økonomiske prioriteringer. Deres opportunistiske adferd i Stortinget handler utelukkende om å utvikle et større velgergrunnlag frem mot neste valg.

Det er ikke lett for vanlige folk å gjennomskue at når de måtte komme i maktposisjon, sammen med Høyre, blir de tvunget til å vise økonomisk ansvarlighet. Det nye i det vi nå opplever i 2022 er at Rødt i høstens budsjettprosess indirekte har innflytelse og Frp kan få det om de borgerlige vinner valget i 2025.

Derved har partiene på ytterste venstre- og høyresiden fått økt innflytelse i norsk økonomisk politikk.