Synspunkt | Camilla Tepfers: Norge med svært lav produktivitetsvekst - kan J-kurven redde oss?

­Camilla AC Tepfers, gründer og partner i inFuture.

SYNSPUNKT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var nylig ute og fortalte at nå skal politikken snus. Nå trenger vi motsatt medisin av norsk politikk på 2000-tallet. Skyhøy inflasjon må stagges med mindre oljepengebruk, før den kommer ut av kontroll. Det er ingen land i OECD som bruker mer penger fra statskassen enn Norge, målt i andel av bruttonasjonalprodukt (BNP). Mindre oljepenger blir da litt av en overgang - for bedrifter, politikere og for folk.

Både for Norge i stort og for den enkelte virksomhet vil bedre produktivitet dempe utfordringene. Økt produktivitet medfører flere varer og tjenester til lavere kostnad per enhet. På samfunnsnivået bidrar det til å presse prisene ned, og det er derfor forbundet med lavere inflasjon. På virksomhetsnivået må enten produktiviteten opp eller kostnadene ned, når økonomien nå skal gjennom en nedkjøling.

Beskjeden produksjonsvekst

Men hvor skal denne produktivitetsveksten komme fra? På hele 2000-tallet har den vært beskjeden i de fleste modne økonomier. Det er ikke minst tilfelle i Norge. Fra 2000 til 2020 økte arbeidsproduktiviteten med 13 prosent her i landet. Det er svakest i Norden og det halve av snittet for Sverige, Danmark og Finland.

De norske lønningene har likevel steget mye, 83 prosent, sammenlignet med snittet for våre naboland på 58 prosent. I resten av Norden kan 43 prosent av lønnsøkningen godtgjøres med vekst i arbeidsproduktivitet. I Norge kan vi bare tilbakeføre 16 prosent av lønnsveksten til dette.

AI snart generell teknologi?

Med dette bakteppet, hvor skal vi få impulsene til produktivitetsvekst fra? Store produktivitetsløft kommer av generell teknologi (GT) som er allestedsnærværende og som kontinuerlig forbedres. Det skriver Stanford-professoren Erik Brynjolfsson et al. i en nyere forskningsartikkel.

Dampmaskinen, jernbanen, elektrisitet og datamaskinen er eksempler på GT, og, skriver forskerne, nå venter det oss en ny GT: kunstig intelligens (AI). Eller sagt på en annen måte, nå er kunstig intelligens kommet så langt at det er i ferd med å bli GT.

Produktivitetsparadokset

Bare fra 2019 til 2020 steg bedriftenes investeringer i AI fra 330 til 470 milliarder kroner ifølge IDC. Frem til 2024 forventes det at investeringene vil mer enn dobles.

Problemet er produktivitetsparadokset. Det viser seg nemlig at teknologiinvesteringer alene ikke utløser produktivitet. Det er her J-kurven kommer inn.

De ovennevnte Stanford-forskerne viser at det er en tidsforskyvning fra investeringer i GT til utløst produktivitetsvekst. Produktivitetsutviklingen følger en J-kurve.

Faktisk kan produktiviteten i det korte bilde gå ned, symbolisert med bunnen av J’en. For eksempel tok det en generasjon fra elektrifiseringen ble gjort til produktivitetsgevinsten kunne hentes ut. Det man holdt på med i mellomtiden, var å bygge om fabrikker og prosesser som utnyttet elektrisitet.

Vi har hatt godt med penger i Norge, og brutto investeringer (gross capital formation) har økt mer hos oss enn i våre nordiske naboland på 2000-tallet, målt som andel av BNP. Svak utvikling i arbeidsproduktivitet dreier seg dermed ikke om at vi sliter med foreldet teknologi og sparer oss til fant.

Henger igjen i bunnen

Det kan derimot se ut som om vi henger igjen i bunnen av J’en, mens for eksempel Sverige har begynt å krabbe oppover på vekstsiden av kurven. I en analyse gjennomført av Frontier Economics og Accenture, så estimeres det at Sverige vil oppnå 37 prosent vekst i arbeidsproduktivitet i 2020-35 grunnet AI. Hvis den analysen stemmer, så er det en dramatisk forbedring. På disse 15 årene, fra 2020 til 2035, vil Sverige da oppnå en tredobling av produktivitetsveksten, sammenlignet med den de oppnådde de foregående 15 årene, 2005-20.

Hva kan vi gjøre i Norge for at også vi skal komme oss opp på vekstsiden av J-kurven, som svenskene? Vi må rett og slett investere annerledes. Det gir ikke nok effekt å bare plugge AI inn i de gamle prosessene. Det blir som å asfaltere krøtterstiene. Vi må bruke mer tid, kreativitet og innsats i å skape nye konsepter og utvikle nye måter å jobbe på, hvor vi utnytter AI som en muliggjører. Kunstig intelligens må integreres i organisasjonen, og vi bør måle verdien vi får ut av AI-løsningene. Det vil kreve kompetanseutvikling, prosessinnovasjon og kanskje nye forretningsmodeller.

AI bør støtte de ansatte

AI bør brukes til å støtte og forsterke de ansatte, ikke til å erstatte dem. En internasjonal undersøkelse blant 400 arbeidstakere viser at mange er klare for AI. 81 prosent av de spurte svarer at de forventer at AI vil forbedre deres arbeid. 68 prosent oppfordrer ledelsen til å implementere AI-løsninger for å bistå dem i oppgaveløsning.

89 prosent mener at AI kan støtte i opptil halvparten av arbeidsoppgavene sine. For eksempel ønsker de hjelp til å håndtere informasjonsoverfloden, og de forventer at AI kan forklare data, underlette tilgang på data på tvers av kilder og avdekke mønstre i data.

Kan utløse sterk vekst

Stanford-forskerne peker på AI som den neste store generelle teknologien, en som kan utløse sterk produktivitetsvekst. Men som for andre GTer, holder det ikke å investere i teknologen alene, den må bygges inn i arbeidsprosessene og i tjenestene og produktene vi leverer. Ellers blir det litt som å kjøpe seg sports-BH, tights og vekter, ta på seg utstyret, men droppe å løfte vektene.

Det er tyngre selvsagt, å legge om på vanene, men vi kommer oss ikke ut av J-kurve-dumpen uten.